fbpx
Annonse:
Foto: Valentina Hoxhaj
Foto: Valentina Hoxhaj

Ukas Navn: Sonja Drangsholt

Sonja Drangsholt (21) fra Kristiansand skal representere USA i sommerens verdensmesterskap i amerikansk fotball for kvinner.

Hvor ser du deg selv om ti år?
Hvor jeg ser meg selv om ti år er å bli ferdig utdannet. Forhåpentligvis fått meg en kjæreste og har flyttet ut. Leve mitt eget liv. Og selvfølgelig det at jeg har oppfylt alle mine drømmer med at jeg har spilt VM og det å være med inne i amerikansk fotball. Jeg har hatt kontrakt med laget mitt i Chicago i tre år nå. Dette blir mitt tredje år. Ferdig med å studere og jobbe. Ha et litt mer normalt liv. Jeg må på en måte pendle frem og tilbake fra USA og Norge. Akkurat nå så er det mye å tenke på rundt amerikansk fotball.

Hva ville du bli når du var liten?
Jeg har alltid hatt lyst til å bli brannmann, eller «branndame». Det var min store drøm da jeg var mindre før fotballen kom inn i bildet.

Hva er din største drøm?
Min største drøm er egentlig å kunne leve av å spille amerikansk fotball og kunne drive på med det på fulltid. Det er selvfølgelig drømmen, men det er ikke så lett.

Hvor er drømmestedet ditt?
Hawaii. Jeg har aldri vært der, men det er helst Hawaii. Helt siden jeg var ung har jeg hatt lyst til å reise dit. Det hadde vært perfekt hvis det hadde vært en liten amerikansk fotballbane i nærheten og at jeg kunne ligge på stranda. Det hadde vært en drøm. Jeg liker varme, strand og saltvann.

Hva er favorittmaten din?
Det handler om å spise sundt og å spise nok. Det er alltid veldig viktig og spesielt at man får nok næring. Jeg er veldig glad i meksikansk mat, det er favorittmaten min. Taco, nachoes og salsa. Det er så godt, jeg kunne levd på det.

Dersom du var fylkesordfører for et felles Agder, hva ville du ha gjort?
Jeg ville selvfølgelig introdusert amerikansk fotball til fylket og på skoler, sånn at det kunne blitt mer kjent. Istedenfor at det bare er fotball og håndball. Også ville jeg fokusert mye på skole og tilrettelegging med ekstrahjelp, fordi det er noe jeg slet med opp gjennom åra da jeg gikk på både barneskolen og ungdomsskolen.

Les også: Kristiansander på USAs landslag

Du har spilt Amerikansk fotball siden du var elleve år. Hva fikk deg til å begynne med det?
Det var egentlig min mor som fikk meg til å begynne. Med tanke på at min far er amerikaner så har det alltid vært en kjent idrett for oss. Vi har reist frem og tilbake til USA og der er det stort sett amerikansk fotball det dreier seg om. Jeg kombinerte studiene og amerikansk fotball i kanskje ett år før jeg fant ut at det var for mye for en elleve-åring å drive 100 prosent med både stuping, amerikansk fotball og skole. Da måtte jeg ta en veldig vanskelig beslutning og da var det amerikansk fotball som jeg ble helt forelsket i og synes var veldig gøy. Jeg var den eneste jenta som spilte på vårt lag i alle år før det for nærmere tre år ble startet en dameliga her i Norge. Det er selvfølgelig ikke like mange damer som menn her i Norge som spiller amerikansk fotball, men vi ser en økning i det og det er veldig gøy.

Du er halvt norsk og halvt amerikansk. Hva er din tilknytning til USA?
Det er som mitt andre hjem. Helt siden jeg har vært liten så har vi alltid vært der, både i jula og om sommeren. Når vi har hatt ferie så er det først og fremst USA og Chicago, hvor min fars familie bor, vi har reist til. Min far kan nesten ikke norsk, så han prater fortsatt engelsk. Både det å snakke engelsk og USA er en stor del av livet mitt. Jeg begynner til og med å bli dårlig til å snakke norsk fordi jeg pendler frem og tilbake.

Hva tenker du rundt kvinner og en idrett som amerikansk fotball?
Mitt ønske er at vi må få vekk den tankegangen om at kvinner ikke kan holde på med denne sporten fordi det er en «mandig sport». Det er ikke sant, vi kvinner kan være like sterke som menn. Den holdningen der er jeg lei av. Jeg har selvfølgelig hatt utrolig mange menn som har støttet meg opp gjennom åra med at jeg er en jente som spiller på en mannsdominerende sport, men jeg har også alltid hatt menn i bildet som synes at det er negativt at jeg spiller amerikansk fotball. Jeg har hørt mye negativt, men det er det å kunne ignorere det og tenke at jeg skal bevise at jeg er like flink som guttene på banen. Vi ser det at i all slags sport over hele verden at begynner kvinner å få mer rett med tanke på likestilling. Og i USA når det kommer til Amerikansk fotball er det mye som skjer. Vi har allerede to kvinnelige trenere i National Fotball League (NFL). Det er veldig stort og det åpner for flere muligheter for andre kvinner, som for eksempel at jenter kan spille amerikansk fotball på skolen i USA.

Hva liker du best ved Amerikansk fotball?
Vi er en familie, vi er «team mates». Vi ser opp til og stiller opp for hverandre, og blir alltid tatt godt imot. Jeg har Chicago Force og Kristiansand Gladiators. Jeg synes det er veldig gøy fordi det er en røff sport og man må være tøff. Man må utfordre seg både fysisk og mentalt. Det er alltid noe man må jobbe med for å bli bedre og det er gøy. Jeg synes det er veldig gøy å «deise» ned i bakken. Da får man ut ganske mye frustrasjon og sinne.

Har du slått deg?
Nei, jeg har ikke slått meg så mye. Men jeg har operert korsbåndet i kneet for et og et halvt år siden og det var utrolig vanskelig å være vekk fra sporten så lenge. Bortsett fra det har jeg ikke hatt så mye skader, så jeg har vært veldig heldig. Og det vil si at jeg har gjort det riktig med treningen min i alle disse årene. At jeg er sterk nok og at jeg gjør det riktig med tanke på teknikk i amerikansk fotball.

Du er på det Amerikanske landslaget. Hva betyr det for deg?
Det er veldig stort. For fire år siden, da jeg ble introdusert for amerikansk fotball, så var jeg i Finland og så på VM, og da var jeg så heldig som fikk møte det amerikanske landslaget for damer, og være med dem på lagets møter, på trening og når de spilte kamp. Da bestemte jeg meg for at om fire år, når det er VM igjen, så skal jeg være med på det amerikanske landslaget. Det er en veldig «motivasjons-boost» å få oppfylt den store drømmen min. Det er dette jeg har jobbet for i fire år. Jeg har vært heldig som har hatt familie som har hjulpet meg gjennom denne prosessen. Jeg hadde ikke vært her i dag om det ikke var for dem.

Hvilke forskjeller er det mellom Amerikansk fotball her i Norge og i USA?
Dameligaen i USA er mye hardere og tøffere, men det er fordi amerikansk fotball her i Norge fortsatt er veldig nytt. Fotballen i USA er på et høyere nivå enn her i Norge. I USA er det stort og det er mer kjennskap rundt sporten. Forhåpentligvis vil vi komme på samme nivå som USA en dag.

Hva er målet ditt fremover?
Målet mitt er å holde meg skadefri og være 100 prosent klar, både fysisk og mentalt, til VM i juni i Canada. Det er det store målet nå.