Annonse:
DSC 0018 Copy – Rgb

«Plaskvåt» av Aune Sand

Konseptet «en forfatter har leser høyt fra boken sin» høres i utgangspunktet ut som en kjedelig affære, men det er før Aune Sand er medregnet.

Med utdrag fra Jordbærmus 1 og 2, og eksempeler som «Hele livet har jeg ventet på å møte henne. Å suge kraften fra skjødet hennes, å kjenne de myke lårene klemme seg sammen, så trodde man at man var evigheten», satt Aune Sand fyr på Barbossa en høstkveld sent i september.

Det times lange showet ble fort intimt, ikke på grunn av kveldens tema, men Aune sin åpne dialog med publikum. Lattermusklene fikk sitt å streve med gjennom kvelden, ikke på grunn av hva som sto skrevet mellom linjene i utdragene Aune Sand leste for publikum, men for det som sto utenfor manus som vitser og historier fra virkeligheten.

Nærmere to tredjedeler av mobiltelefonene i lokalet ble brukt til å forevige kvelden, noe som bør gi en indikasjon på hvor minnerikt publikum opplevde kvelden, og Aune Sand. For Aune Sand er ikke bare en kunstner eller bare en forfatter, han har en unik væremåte og en rosenrød innstilling til livet som ikke kan la publikum gjøre annet enn å gå med hode hevet og med et smil om munnen etter en times «pep-talk» om seksualitet og det å sette pris på hverandre.

Det er nok ingen andre enn Aune Sand som kan få samleie til å høres så poetisk ut eller som har et så rikt ordforråd om forskjellige kjønnsorganer og deres funksjoner. Det blir så poetisk at det nesten blir religiøst, noe som gjenspeiler seg når publikum kommer med tilrop som «Amen» og «Halleluja» etter flere av opplesningene.

Det er sprudlefaktor, både på scenen og blant publikum. Reaksjonene til de sjampanjesprudlende damene i bakkant er minst like artige som det Aune Sand forteller fra scenen. Etter en drøy time takker Aune for seg. Det er nesten så man blir skuffa over at det kun varte en time. That’s what she said.