Annonse:
Tordenskjold Skole RGB

– Må ikke gjøre lekeplassen for trygg

I disse dager vil flere borettslag, foreninger, barnehager og skoler i Kristiansand få midler av kommunen til å ruste opp uteområdene sine for utendørsaktiviteter og lek. Merete Lund Fasting, forfatteren bak boka «Barns utelek» håper at lekeplassene ikke blir altfor striglet og trygge.

Merete Lund Fasting, med doktorgrad i barns frie utelek, synes det er synd om de frie uteområdene med skrenter, trær og skogholt blir erstattet av planerte lekeplasser med gummiunderlag. Sklier, husker og vipper er gøy det også, men mange blir fort lei av leker som har få bruksmåter.

Ja til skrenter
Uoversiktlige steder som kratt, busker, stokker og trær gir større bevegelsesfrihet og mer rom for kreativitet for barna. Det frister barna mer til å bruke fantasien i leken. En pinne kan være både en tryllestav og en hest. Eller et sverd.

– Vi må passe på at vi ikke gjør det så ordentlig overalt. Vi må ikke rydde alt. Unger elsker kratt og naturmaterialer. Løse materialer de kan flytte på, som stein, stokker og pinner er spennende for barn. Vi ser at de som leker med naturmaterialer har mer kreativitet i leken.
Og ingenting er jo så spennende som snø – som finnes i så mange ulike former, sier hun.

Glemmer tiden
I Kristiansand sentrum er flere av elevene ved Tordenskjold gate skole i ferd med å lage snømann i skolegården. Her er alder ingen hindring. De små bidrar like mye som de eldre med å rulle deler til kroppen. Snøen gjør utetiden spennende. Barna glemmer tid og rom.

Og at de skal inn igjen til time når friminuttet er over.Lek i byen går an. Når byen er planlagt også for byens yngre beboere. Strandpromenaden med Tresse, Bystranda og Tangenparken, Auglandsbukta, Vabua, nærmiljøparker på alle skolene, 250 kvartalslekeplasser og ball-løkker, sandvolleybaner og akebakker, 700 sandlekeplasser.

Utenfor sentrum finner du åtte lysløyper, parker, friområder, badeplasser og kilometervis med turløyper og stier.

Tilskudd til parker
– Kristiansand har noen steder hvor barn fortsatt kan leke fritt og gjemme seg litt bort. Problemet er når alt blir for striglet, sier Lund Fasting. Hun håper byplanleggere husker å spare noen områder som barn kan utforske på sin måte uten at voksne på forhånd har lagt føringer på hva som skal lekes der.
Spesielt viktig for barn som vokser opp i byer, er det at de finner områder som er tilgjengelige for utforsking.

– Vi prøver å ivareta barns lekeområder og gi tilskudd til nye områder. Vi fordeler hvert år 900.000 kroner til borettslag og skoler som søker om tilskudd til dette. 200.000 av dem går til skoler, 700.000 til borettslag. Skolegårdene er viktige lekeområder for barn også etter skolen, sier nærmiljøkonsulent i Parkvesenet i Kristiansand, Terje Askildsen. Akkurat nå i disse dager har han sendt ut brev om tilskudd til de han mener trenger det. Han er enig med Merete Lund Fasting at barn trenger friområder med natur, og ikke bare lekeapparater og inngjerdede ball-binger.

Mer folk, mindre grønt
Men byer som vokser, får ofte et problem med å spare på områder som kan være godt egnet for lek. Utbyggingen fortetter.
– Det er både og ved fortettingen i byen. Det blir mindre grønt igjen når vi bygger ut. Det er mange som skal bruke de resterende grøntområdene, og ofte blir det anlagt lekeplasser med gummiunderlag på grunn av plassmangel, sier Askildsen.

Han har i alle sine år som nærmiljøkonsulent hatt fokus på at lekeparker bør ha en forlengelse i fri natur. Skogholt hvor barn nesten kan gå seg vill, er spennende i leken. I tillegg til de trygge, anlagte områdene med sklier og husker.
– Når vi anlegger nye lekeplasser, sparer vi naturen i mellom, og lager grønne korridorer. Vi prøver å bruke de mulighetene naturen gir, og ønsker å ha med naturen i størst mulig grad, sier han.

Egenstyrt lek under press
Ute i snøen leker barn seg med akebrett, ski, snøborger og huler. Hyler og løper. Utestemmen kan brukes her. Ingen hysjer og sier at du skal roe deg ned. Snøen er et eldorado der kun fantasien setter grenser. Til og med noen tenåringer finner det morsomt å tilbringe tid ute med snøballkasting og aking ned halsbrekkende bratte bakker. Da er det viktig at byplanleggerne sparer områder der fri lek kan oppstå.
– Alt som er noe annet enn benker, er bra, sier Lund Fasting, som ønsker at folk generelt skal bevege seg mer.

Gjerne sammen med barna. Og i områder som ikke er planert og rigget med lekeapparater.
– Barns egenstyrte lek på fritida er under stort press i Norge i dag, og denne må vi voksne verne om. Det å bli organisert av voksne er ikke det samme som å leke, finne på, utvikle og bestemme selv. Vi kan selv tenke tilbake på da leken vibrerte i kroppene våre – det var en intens spenning, glede, utfordring, og mestring i disse situasjonene, sier Lund Fasting.

Universitetet i Agder arrangerte i februar seminaret «Lekenhet i byrommet» på Grønt Senter i Kristiansand i februar. En av foredragsholderne, landskapsarkitekten Thea Kvamme Hartmann, poengterte her hvor viktig det er å gi barna løse materialer de selv kan finne frem til i leken. Og at vi må heve ambisjonene våre for hva vi vil en lekeplass skal være.

Sorry. No data so far.