fbpx
Annonse:
Toll Booth With Blank Signs On Road In Italy

– Hvordan finansieres veiene ?

Fakta:

Morgan Omdal er utdannet revisor og er autorisert regnskapsfører. Han har erfaring fra skatteetaten, tollvesenet og privat regnskapsførervirksomhet.

Bompengefinansierte veiprosjekter øker i omfang og bompenger er blitt en akseptert del av våre faste utgifter.

Økt trafikk og god betalingsevne gjør at nesten alle bompengeanlegg er blitt nedbetalt før tiden. Bilistene betaler omtrent like mye i bompenger som staten selv bidrar med for å bygge riksveier.

I Kristiansand, som ellers i Norge, går debatten om hvorvidt man skal vedta den forelagte bompengepakken. Noen tar til orde for at de som er mot bompengene også må ta ansvar for veiutbyggingen ved å komme med et alternativ forslag til finansiering. Dette er kanskje et viktig poeng. Det som er iøyenfallende er uansett at det kan synes som om høyresiden og venstresiden i politikken har byttet plass. I Kristiansand vil Nye Kristiansand Arbeiderparti utsette bompakken. For noen år siden var det slik at det bare var Fremskrittspartiet som satte foten ned og avviste bompenger.

Med partiet i regjering, og endatil med samferdselsministeren, har som kjent ikke bompengebelastningen gått ned.

Uavhengige interesseorganisasjoner som NAF og NHO erkjenner, dog motvillig, at denne type brukerbetaling er kommet for å bli. Knapt en vei, bro eller tunnel blir bygget eller utbedret i dag uten at bompenger er viktigste finansieringskilde. I flere tilfeller dekker bompengene opptil hundre prosent av kostnadene – som i Rogaland, der Rennfast med to store, undersjøiske tunneler helt og holdent ble nedbetalt direkte av de veifarende.

Høyres Oddvard Nilsen var leder av Samferdselskomiteen da Lærdalstunnelen ble åpnet. Han husker at det spinkle trafikkgrunnlaget var det viktigste argumentet mot bompenger den gang. Dessuten var man generelt forsiktig med å belaste stamveiene med bompenger. I tillegg var det en viss frykt for at bompenger ville lokke en del trafikanter til å velge andre veistrekninger.

Forpliktende avtaler mellom staten, fylkeskommunene og kommunene er viktige stikkord for bypolitikken i Nasjonal transportplan (NTP). De byene som satser på å bygge ut kollektivtrafikken og samtidig fører en restriktiv bilpolitikk, kan vente seg påskjønnelser i form av ekstra investeringsmidler fra staten. Statsminister Erna Solberg sa i 2013 at Kristiansand er en storby, og at vi skal få akkurat samme ordninger som andre storbyer.

Når det gjelder bruk av bompenger som finansieringskilde har Stortinget vedtatt regler. Disse er tatt inn i Nasjonal Transportplan 2014- 2023. Her heter det blant annet at et nytteprinsipp skal legges til grunn. Det vil si at de som betaler skal ha nytte av det aktuelle veiprosjektet det kreves inn penger til.
Det ligger altså i føringene fra Stortinget at skal man få ny vei, f.eks. over Gartnerløkka, må dette finansieres lokalt – i alle fall delvis.
Utsetter man vedtak om bompakken, utsetter man i praksis veiprosjektet.

Har man da noe valg ?
Neste år er det kommunevalg.