fbpx
Annonse:
TUR: Det Er Helt Greit å Gå På Tur Når Det Ser Slik Ut Rundt Deg.
TUR: Det er helt greit å gå på tur når det ser slik ut rundt deg.

Lysløypa på Jegersberg

Når man ikke eier retningssans eller evner å følge skilt, havner man ikke alltid der man skal.

GRUS: Lysløypa har fine og brede veier.

Sørlandsavisen tester ut nære, kjente og kjære opplevelser for tilreisende og lokale. Denne gangen tok undertegnede med seg sin «partner in crime» og to hunder på labbetur.

Flotte stier
Nina var litt bekymret for været når hun satt seg inn i den gamle Mercedesen på Nedenes. Jeg kunne derimot forsikre henne om at rutinert som jeg var så hadde jeg så klart sjekket Yr.no, og denne lovet opphold. Nina ble ikke helt beroliget av dette og kikket stadig bekymret opp på de mørke skyene over oss. Border Collien min, Diva, satt spent bakerst i bilen og gikk nesten ut av sitt gode skinn da vi stoppet innom Fevik for å plukke opp bestevennen hennes, Louis. Eieren til Louis var også litt skeptisk til været, men jeg forsikret også henne om at det ikke finnes dårlig vær, bare dårlige klær.

Vi kom ikke lenger enn Grimstad før Ninas bekymringer ble oppfylt og regnet regelrett bøttet ned fra himmelen. Jeg forsikret henne om at dette bare var en byge, litt spakere i stemmen denne gangen. Været fortsatte å veksle mellom høljregn og strålende sol helt til vi tok av E18 og fulgte skilting mot Gimlekollen. Ved Presteheia klubbhus parkerte vi den gamle, tyske traktoren i solskinn og tok beina fatt nedover og inn i lysløypa.

Kloke av skade
Etter å ha passert ned første bakken kom vi til en stor lysning som ga oss en hel rekke valg. Er det noe både jeg og Nina er dårlige på, er det å måtte ta valg. Til slutt tok Diva en sjefsavgjørelse og vi vandret bortover en bred, fin grusvei merket «Gangretning». Vi fant ut at dette var en del av den gamle Postveien og Barnevandrerstien. Grusveien var stor, bred og behagelig å gå på. Til tross for mye vann den siste tiden, bar veien knapt preg av dette.
En hel rekke benker i flere størrelser og fasonger var plassert ut flere steder langs løypa. Dette må jo være en flott tur å ta med hele familien på, tenkte vi der vi vandret sikk sakk på veien på slep etter to svimete hunder. De pelskledde ville gjerne ta en av de mange avstikkerne fra hovedstien, men kloke av skade fra tidligere turer fant vi ut at det beste var å følge «gangretningen».

Mer regn
Etter en stund traff vi på et fint vann. Her kunne vi også gå av stien og gå opp til Salvestjønn, Bygardstjønn og Holmenkollen. Den opprinnelige planen var egentlig å ta turen opp til sistnevnte, men de mørke skyene på himmelen og dråpene som plutselig traff oss på nesa, ga oss en pekepinn om at vi muligens burde tenke på å sette kursen mot bilen.

Vi hadde knapt tenkt tanken før himmelen igjen åpnet seg. I samlet flokk økte vi tempoet betraktelig. Det vil si, tre av oss gjorde det. Diva valgte for anledningen å ikke være en Diva, og insisterte på at hun skulle bade i en søledam før vi kunne sette kursen mot bilen. Flott. Er det mulig, liksom?

 

BENK: Området hadde godt med både benker, skilt og informasjonsplakater.

Louis fikser
Regnet økte i styrke og plutselig befant vi oss i et kryss. Vi kunne ikke se noe skilt som forklarte hvor «gangretningen» tok veien, noen plass. Til vårt forsvar regnet det veldig mye. Vi lot derfor hundene velge vei og småløp i samlet tropp i den retningen vi mente at var riktig.

 

Etter en stund kunne vi slå fast at vi ikke havnet der vi trodde vi skulle. Litt småfrustrerte prøvde vi å orientere oss om hvor vi var uten å ha noe større hell enn vanlig. Heldigvis var Louis akkurat så lei av regn at han tok kommandoen og bestemte retningen vi skulle gå i. Både jeg og Nina regnet med at den lille hunden mest sannsynlig hadde mye bedre peiling enn alle oss andre tilsammen, så vi trasket videre etter den sorte halen.

Hva nå?
Louis hadde heldigvis helt rett og snart kjente vi oss igjen. Når vi tasset opp bakken hvor bilen ventet, sluttet det å regne og solen t

ittet igjen frem. En stor regnbue bredde seg over himmelen og satt et fint punktum for en flo

tt tur til tross for at vi kunne tømme vann ut av skoene.
Det var to veldig trøtte hunder som snorket bakerst i bilen på vei hjem mot Aust-Agder. Jeg og Nina diskuterte tradisjonen tro om dette var en tur vi ville anbefale videre. Svaret er uten tvil; ja. Lysløypa på Jegersberg er flott! De er godt merket, veiene er godt vedlikeholdt og hele området er kjempefint å gå tur i. Nina har allerede bestilt en ny tur, men denne gangen insisterer hun på å være værmeldingssjef.

FRISTET: Selv om kalenderen viser September ble jeg nesten fristet til et bad.