fbpx
Annonse:
Bjarte E. Grostøl

Sørlendinger gjenvinner mest

Hittil i år har norske husstander levert like mye metallemballasje inn til gjenvinning som de gjorde i hele fjor. På Sørlandet oppgir nesten fire av fem at de kildesorterer metallemballasje.

 

  • Ved utgangen av oktober har vi økt mengden innsamlet metallemballasje med hele 13,3 prosent på Dermed har vi nådd fjorårets innsamlingsmengde allerede nå, selv med nesten to måneder igjen av året. Dette er som julaften på forskudd for oss som jobber med gjenvinning i Norge, forteller Bjarte Engen Grostøl, styreformann i Norsk Metallgjenvinning.

 

Sørlandet ivrigst

På Sørlandet oppgir hele 78 prosent at de jevnlig kildesorterer metallemballasjen sin, ifølge en måling gjennomført av Kantar for Grønt Punkt Norge. På samme tid i fjor lå denne andelen på 75 prosent. På landsbasis ligger andelen husstander som kildesorterer metallemballasje på 76 prosent.

 

  • Oppmerksomheten rundt gjenvinning og sirkulær økonomi har vokst, og stadig flere nordmenn er opptatt av at råvarer må brukes om igjen, nevner Grostøl som en av forklaringene til ø

 

I tillegg har flere steder i landet fått ordninger med hjemmehenting av metallavfall. Norsk Metallgjenvinning tror dette kan ha medvirket til å senke barrieren for kildesortering hos mange.

 

Komikerkjeft

Bjarte Engen Grostøl mistenker at årets Grønt Punkt-kampanje om kildesortering også har hatt en effekt på oppslutningen. I de humoristiske og smått absurde kampanjefilmene minner Henriette Steenstrup og John Brungot om at emballasje ikke skal kastes i naturen.

 

  • Har det klikka for dere? Skal metallemballasje i vannet?, roper Steenstrup i en av filmene.

 

  • Det frasen tror jeg sitter igjen hos mange. Vi har gjort målinger hvor flere enn tre av ti sier at filmene med Henriette og John har gitt dem lyst til å kildesortere mer, sier Grostø

 

Bedrifter har ansvar

Grønt Punkt Norge er et non profti-selskap som eies av materialselskapene. De har som mål å få alle bedrifter til å ta miljøansvar for den emballasjen de sender ut på markedet. Grønt Punkt Norge sikrer finansiering av returordninger for plastemballasje, metallemballasje, glassemballasasje og kartong. Norske bedrifter har et ansvar for emballasjen også etter at den er tom. Som medlem i Grønt Punkt Norge kan bedriften være trygg på at dette miljøansvaret ivaretas i et godkjent retursystem. I over 20 år har materialselskapene som eier Grønt Punkt Norge sørget for at emballasje over hele landet samles inn og blir gjenvunnet.

 

Dårlige på hermetikk

Styreformannen forteller at folk flest er ganske flinke til å kildesortere metalltuber som det har vært kaviar, smøreost og annet pålegg i. Over halvparten husker dessuten å skru av korken og kaste den i restavfallet, slik at den ikke forurenser aluminiumen som gjenvinnes av emballasjen.

 

  • Fortsatt ender for mange hermetikkbokser i restavfallet. Plukkanalysene våre viser at halvparten av metallet vi finner her er emballasje, og da i stor grad bokser. Disse kan brukes i alt fra sykler til hageredskaper dersom de bare kildesorteres, sier Grostø

 

Oversikten over gjenvinningsstasjoner og returpunkter, og hva som skal leveres hvor, ligger på nettsiden www.sortere.no.

 

Årlig forbruker vi  nordmenn i overkant av 14 000 tonn metallemballasje. Av dette blir nesten 11 000 tonn kildesortert og gjenvunnet. Etter at aluminium og stål er blitt separert, blir metallemballasjen smeltet om. Metallet selges deretter som råvarer til fortrinnsvis norske smelteverk, hvor det blir til nye produkter.