fbpx
Annonse:
Last Will And Testament On An Office Desk.

Gaver gitt bort i livet for å unngå arv til barna

Fakta:

 

Adv. Marte Aarthun
marte@skivikmail.no / 971 83 779

Dersom du har spørsmål til tema som tas opp i spalten eller har forslag til tema kan du kontakte oss på mail: post@skivikmail.no eller ringe oss på 926 15 100

Skivik & Co Barstølveien 112, Sørlandsparken

I situasjoner der foreldre av ulike grunner ikke har kontakt eller ikke ønsker at egne barn skal motta arv, kan de ønske å gi bort gaver i livet for å unngå arvereglene. I utgangspunktet kan man gi bort hele sin formue så lenge man lever. Gaveoverføringer kan likevel innebære konflikter i ettertid, og det er tema for denne ukas artikkel.

Livsarvinger har i utgangspunktet krav på såkalt pliktdelsarv med 2/3 på deling av det hver av foreldrene etterlater seg.

Flere spørsmål kan oppstå der foreldre har gitt bort gaver mens de er i live. Det kan for eksempel oppstå spørsmål om hvorvidt det er gitt et lån og ikke en gave. I slike tilfeller kan ikke alltid livs­arvingene godtgjøre at pengene skulle betales tilbake. Andre tvister kan gjelde avkortning, det vil si spørsmål om hvorvidt en gave var ment som et arveforskudd som øvrige arvinger skal ­kompenseres for ved senere arvefall. I disse tilfellene er det viktig med skriftlighet.
Videre skjer mange gaver i det en arvelater begynner å bli dement og det er ofte vanskelig å avgjøre om giver hadde sin rettslige ­handleevne i behold. Noen ganger mistenkes det at giver var utilbørlig påvirket av en overivrig mottaker.

Gaven må ha en realitet
Gaver som gis på dødsleiet eller gaver som er ment kun å ha en realitet etter at man er død, kan bli bestridt av en livsarving i ettertid ved at livsarvingen krever gaven omstøtt, det vil si at en krever at gaven skal anses som en verdi i dødsboet. Grensen mellom livs- og dødsdisposisjoner kan være vanskelig å se.

For at en gave som er gitt mens man er i livet skal anses som gyldig, må gaven få en realitet for giver mens han lever. Det motsatte, altså gaver som ikke blir fullbyrdet før giver er død, kalles dødsdisposisjoner. Dødsdisposisjoner må alltid skje i testaments form.

At noe skal ha en realitet før man dør, innebærer at man for eksempel ikke kan nøye seg med kun å gi en lovnad om at noen skal motta en gave.

Et eksempel er at ved å gi bort en bil som en livsgave, må mottaker fysisk overta den, betale forsikring og faste utgifter, og helst få den omregistrert i sitt navn, dersom gaven skal bli ansett for å være gyldig.

Hvis bilen blir stående hos giver mens giver fortsetter å være formell eier, tar alle utgiftene og bruker bilen selv fram til sin død, kan livsarvinger bestride gaven ved at gaven ikke har fått realitet.

Givers egen bolig
De fleste tvister om denne såkalte grensen mellom livs- og døds­disposisjoner, altså grensen mellom det gyldige og det omstøtelige, dreier seg om givers egen bolig. Et eksempel er en som ikke har kontakt med egne barn og som av ulike grunner ønsker å overføre boligen til en ny ektefelle eller andre. For at gaven skal sikres og bli ansett å ha en realitet slik at den ikke blir bestridt av barna, må arvelater i praksis flytte ut av huset og leie en hybel, og deretter gi huset i gave. Det holder derfor ikke å kun overføre boligen på papiret og fortsette å bo der ved for eksempel å sikre seg en livsvarig borett.

Dette er typiske problemer man møter som advokat i saker som gjelder gaveoverføringer med formål å unngå arv til barna, og som man kan søke å unngå dersom man planlegger gaveoverføringer i tide, og samtidig sørger for både skriftlighet og realitet.