fbpx
Annonse:
KOMPAKT: Aygo, Som Med Sine 3,5 Meters Lengde, Hører Til I Mini-segmentet. Det Er Overraskende God Plass Foran, Mens Baksetet Passer Best For Barn.
KOMPAKT: Aygo, som med sine 3,5 meters lengde, hører til i mini-segmentet. Det er overraskende god plass foran, mens baksetet passer best for barn.

Smått og godt fra Toyota

Fakta:

Toyota Aygo X-Play+

Pris: 182 700,-

Motor: 3-syl bensinturbo, 998 ccm.  72 hk, 93 Nm/min

Ytelse: 0-100: 13,8 sek

Toppfart: 160 km/t

Forbruk: 4,1 l/mil

Co2:  155 g/km

Mål: (l/b/h): 346/161/146 cm

Vekt: 910 kilo

Bagasjevolum: 168 liter

Minibilen til Toyota ble lansert i 2005 og har gått gjennom en stille evolusjon på de 13 årene siden da. Årets utgave er et friskt pust inn i en ellers ganske grå og kjedelig minibilklasse.

Mange spreke fargekombinasjoner lokker nok frem smilet hos mange, kanskje særlig hos kvinner. Sammen med iøyenfallende X-design i snuten er Aygo en modell som skiller seg ut fra mengden og som gjør den til en morsom bil.

En bil som måler snaue tre og en halv meter i lengden er selvsagt ikke førstevalget som familiebil, men for to voksne som ikke til stadighet skal be med venner på tur, kan Aygo være verdt å ta en nærmere titt på. Aygo hører dessuten til blant de rimeligste bilene som er å få kjøpt i Norge. Det skjerper selvsagt interessen hos mange. At den lette bilen på 900 kilo er beskjeden i matfatet, bidrar i samme retning.Prisene starter på 160 700 kroner. Det er en ganske ribbet utgave. Demobilen, en X-Play+, havner på 182 700 kroner. Da følger det med blant annet alu-felger, tåkelys, mørke ruter bak, 7-tommers multimediaskjerm, telefonintegrasjon, ryggekamera og automatisk AC. Toyota Safety Sense er navnet på sikkerhetspakken og inkluderer kollisjonsvern og filskiftvarsler.

Romfølelse
Det første som slår oss når vi setter oss i førersetet, er romfølelsen. Det er langt frem til frontruta og vi får greit plass i setet som kan reguleres frem og tilbake, og i høyden. Følelsen av å sitte i en minibil er på ingen måte påtrengende. Sammen med det skinntrukne rattet som kan heves, senkes og trekkes ut og inn, fant vi oss fort til rette. I baksetet derimot, kan det fort bli plagsomt trangt for voksne, Baksetene egner seg best for barn.

Interiøret ellers består for en stor del av hardplast i dashbordet, med noen innfellinger av metall. Det er greit nok for en bil i denne klassen. En 7-tommers multimediaskjerm dominerer midten med ryggekamera integrert, men ingen navigasjon. Fysiske knapper for automatisk klimaanlegg er rett på sak og enkle å bruke. I Aygo er det ingen overhengende fare for å rote seg bort i innviklede menyer, og antall knapper og brytere er på et svært nøkternt nivå. Det enkle er ofte det beste.

Svinger seg i byen
Også på motorsiden har Toyota gjort det enkelt; Aygo leveres kun med en 1-liters 3-sylindret motor som yter 72 hestekrefter, opp fra 69 hk på forrige utgave. Koblet til en 5-trinns manuell girkasse er det en lettkjørt bil Toyota presenterer. Først og fremst til bruk i byen, kanskje, med svingradius på 5,1 meter, er den en drøm å manøvrere i trange gater, og den lette bilen føles kvikk nok. Dessuten krever den jo ikke mye plass i trange parkeringshus heller.

Ute på motorveien kommer vi greit opp i 100 km/t, men derfra og videre er det ikke mye ekstra å hente. Det er vel greit nok for de fleste. Dessuten føles ikke bilen som en typisk småbil på motorveien. Her kan mange minibiler oppleves smånervøse, støyende og i det hele tatt utilpass. Det er ikke slik med Aygo. Den kjører stabilt med presis styring, støynivået er lavt og komforten generelt får absolutt godkjent karakter av oss.

I byen og på landet
På svingete veier gjennom Høvåg kan vi for det meste kjøre i 5. gir. Girskiftindikatoren ble vi ikke helt klok på. Snart ville den ha oss til å gire opp, og så ned, på en ikke helt logisk måte, følte vi. Men det er jo bare å overse den om man ikke er enig. Ved gasspådrag høres et tydelig snerr fra 1-literen, karakteristisk for motorer med tre sylindre.
Vinglevarsleren hadde en tendens til å pipe litt vel ofte hvis vi holdt oss godt inne mot veikanten nær de hvite stripene. Blir det irriterende, kan systemet slås av.

Oppsummert vil vi si at Toyota Aygo er en morsom bil som nok trives best i byen. Den er kvikk nok, lett å ratte, og lite plasskrevende. Samtidig gir den nok komfort til at langkjøring også oppleves ganske behagelig. Plassmessig er det klart at bilen stiller i en egen klasse. To voksne har det greit i forstolene, mens baksetet passer best for barn. Knapt 168 liter bagasjeplass er ikke mye, og mange vil streve med å få plass til helgeturbagasjen. Da er det greit at baksetet kan legges ned når det bare er to i bilen.
For unge, urbane mennesker vil vi tro at Aygo kan ha en viss apell. Toyota er dessuten kjent for å lage driftsikre biler med lite feil, det gjelder nok også for minstemann i familien.