fbpx
Annonse:
ÅPENHJERTIGE: Merita Benedikte Mikalsen Og Irene Slethei, Som Er Kollegaer I Skeiv Ungdom Sør, Forteller åpenhjertig Om Hvordan Det Er å Leve På Sørlandet Som Homofile.
ÅPENHJERTIGE: Merita Benedikte Mikalsen og Irene Slethei, som er kollegaer i Skeiv Ungdom Sør, forteller åpenhjertig om hvordan det er å leve på Sørlandet som homofile.

Lykkelig som skeiv?

Er det mulig å være lykkelig som skeiv på Sørlandet? De øverste lederne i Skeiv Ungdom Sør deler sine erfaringer.

Hvordan har de det, de unge og skeive på Sørlandet? Er det vanskeligere her enn andre steder, eller er det egentlig helt greit?

Ja og nei
Merita Benedikte Mikalsen, nestleder i Skeiv Ungdom Sør, ser direkte på meg med et fast blikk.

 - Fint, fordi du endelig får venner som også forstår hvorfor man tenker som man gjør om ulike ting. Det er egentlig ikke verre her enn andre steder. Det kan være fantastisk også, på et vis, men også veldig sårt etter den nye ekteskapsloven for homofile. Det har vært veldig mye skriverier i media, og prester som har blitt sparket fordi de er for ekteskap for homofile. Tidligere hørte vi jo ikke noe om de prestene, som ikke likte ekteskap mellom homofile, deler hun.

 - Kirkene viser jo hva de tenker. Ta Iveland-saken, for eksempel. Etter den har det blitt mye større fokus på homofili. Er du en god samfunnsborger, er det liksom OK. Da en fritidsleder sto frem, var det greit, supplerer hun.

«Krekslig monster»
Hun fikk mye negativ respons på et nytt bilde hun la ut på Facebook.

 - Jeg hadde fått meg en ny jentekjæreste og fikk en masse negative kommentarer. Jeg mistet mange venner og fikk bemerkninger som «krekslige monster». Jeg visste ikke engang hva «krekslig» betydde før jeg flyttet ned hit. Det var i niende klasse, røper nestlederen.

Allerede som svært unge, møter mange fordommer gjennom kommentarer og sosiale medier.

 - Barn ned i 13-årsalderen bruker Facebook til å mobbe de som står frem med en annen legning. Jeg hørte om en som fikk beskjed om at han burde ikke gå på skolen fordi han var «skitten», minnes hun.

Stigma
Irene Slethei, leder for Skeiv Ungdom Sør, ser på meg med et blått blikk. Ansiktet blir alvorlig når jeg spør om hvordan familien forholder seg til at noen står frem som homofile.

 - Med forrnektelse, og det er sårt. Det er en slags passiv aggressivitet fordi de tror det er en fase som går over. En liten del av familien stigmatiserer; et familiemedlem har uttalt at hen er imot at to av samme kjønn kan få barn. «Dette er ikke mine barn», er det noen som sier.

Det er mange som fremdeles mener at de kan kurere homofile, skal vi tro Merita.

 - Vi blir spisset fra vi er små. Du hører «homofili kan kureres» og «alle homofile bør brennes». Folk blir påvirket av det de hører, påpeker hun.

Hva med vennene da?, lurer jeg.

 - Det er elsk og hat. Fordommer. Jeg har venner jeg som jeg vet ikke liker at jeg er skeiv, og jeg merker at de «må» akseptere dette mot sin vilje. Det er venner jeg faktisk omgås med ukentlig, men det er bare slik det er. Vi kan ikke være enige i alt i denne verden, men både å akseptere og respektere er en selvfølge, da er det litt innafor likevel. Du vil alltid møte negative mennesker, mener Merita.

Lite miljø
Det er ikke det helt store miljøet i Kristiansand, skal vi tro intervjuobjektene.

 - Det er færre muligheter her i Kristiansand enn i andre større byer, men det finnes miljøer. I den lille byen jeg kommer fra, Egersund – en liten vestlandsby, finnes det ikke et skeivt miljø. Du må til Stavanger for det, og det er jo ikke så greit når du er veldig ung, sier Irene.

Fordommer
Så var det dette med fordommer. Programmer på TV og skriverier i media – kjendiser som står frem som homofile. Da skulle man vel kanskje tro at dersom dine barn eller venner står frem som homofil, så er det vel helt greit? Eller?

 - Det er foreldregenerasjonen, de over 40 år, som er negative. Foreldregenerasjonen har mye hat, selv om mange unge også har fordommer, mener Irene.

Hun ønsker likevel å påpeke en ting:

 - Det er vanskelig for mange som ikke støtter skeive, å akseptere at de ikke er «normale», ikke de skeive selv. Cis er normen.

Å være cis-kjønnet betyr at man identifiserer seg med det biologiske kjønnet man er født med og oppdratt til.

Utrygt
Nå skinner solen i Irenes lyse hår. Stemningen er god, temaene alvorlige. Avisene har skrevet om sikkerhetstiltak i forbindelse med Pride-paradene; nynazister som demonstrerer og politi som må sørge for sikkerheten. Jeg spør om de er redde.

 - Ja, kommer det kontant fra Merita.

 - Du kikker ekstra godt rundt hjørnene når det er parader, men under paradene er politiet tilstede, sier Irene.

Slik er det ikke bestandig på andre tilstelninger.

 - «På Skeiv Aften», på Østsia, med podcastene Vaja con Vulva og Institusjonen kom det inn en skallet, kraftig mann som virket veldig seriøs. Han scannet rommet og satte seg ved siden av to jenter som var på date, for liksom å demonstrere. Det var et veldig koselig arrangement. Han var ikke høyrøstet og drakk ikke mer enn andre, han var stille og det var det som var problemet. Han snakket ikke før på slutten til de som holdt podcastene. Han snakket ikke veldig nedsettende men var tydelig motstander av arrangementet. Han uttalte seg om homolobbyen og var i mot alle, men fikk likevel bli. Jeg ble redd og synes det var veldig ubehagelig. Man føler at man blir holdt under oppsikt i hverdagen og blir utrygg. Det er noen skremmende holdninger der ute. De av oss som er politisk aktive er utsatt for fare, bedyrer hun.

Redd terror
At man skal oppleve en hendelse i Kristiansand lik den i Orlando for to år siden, hvor skudd ble avfyrt og 50 ble drept inne på et utested tilknyttet LHBT-miljøer, er noe jentene tenker på.

 - Samtidig tror jeg ikke vi kommer til å oppleve slike hendelser her i Kristiansand. Det setter jo selvfølgelig en annen festdemper for oss, men det er akkurat dette vi jobber for – at hvert enkelt menneske skal få friheten til å være seg selv uavhengig av kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og seksualitet. Jeg både håper og tror vi ikke opplever slike hendelser her under Skeive Sørlandsdager, kommer det fra Merita.

Kjemper for toleranse
For Skeiv Ungdom er transpersoners helse er i fokus.

 - Et tredje juridiske kjønnsalternativ er også noe vi kjemper for. lover Irene. Vi jobber også for et regjeringsflertall for et tredje kjønnsalternativ og for desentralisering av behandlingstilbud for transpersoner.