fbpx
Annonse:
ROSA SLØYFE: Geir O. Wehus Fra Kreftforeningen Og Christine Irene Sævig Er Sammen Om Rosa Sløyfe-aksjonen.
ROSA SLØYFE: Geir O. Wehus fra Kreftforeningen og Christine Irene Sævig er sammen om Rosa Sløyfe-aksjonen.

Christine håper på ny kreftmedisin som virker

Christine Irene Sævig fra Kristiansand håper ny forskning kan bidra til at det utvikles en medisin som gjør at hun kan bli kreftfri.

Hun kommer gående til vår intervjuavtale med raske og spenstige skritt og et lite smil om munnen. Det er ingenting som tyder på at Christine Irene Sævig (31) har fått en alvorlig kreftsykdom. Hun har alltid levd et aktivt liv, men i mai 2017 kjente hun en kul i det høyre brystet. Fastlegen henviste til videre undersøkelser på Senter for kreftbehandling ved Sørlandet Sykehus. Mens hun ventet, kjente hun at kulen vokste. Undersøkelsene konkluderte med at Christine hadde trippel negativ brystkreft – en krefttype som 10-15 prosent av de kvinnene som utvikler brystkreft, får.

Ni hver dag
Hun er ikke alene. Faktum er at hver eneste dag er det ni kvinner i Norge som får beskjed om at de har fått brystkreft.
– Ingen av oss som får brystkreft er like. Alle er vi forskjellige og fortjener unik, eller det som kalles persontilpasset behandling, fremholder Christine Irene Sævig.

Å få beskjed om at man har fått kreft, kan for mange snu livet fullstendig opp ned. Trøsten for mange er at det forskes mye på å utvikle ny kreftmedisin som kan bidra til at kreftpasientene blir friske.
– Forskningen virker, heldigvis, ettersom 90 prosent av alle som får brystkreft overlever, takket være avansert og persontilpasset behandling. Ingen får nøyaktig den samme kreftsvulsten. En behandling som fungerer hos en person, kan ha liten effekt hos en annen. Også brystkreftsvulster som tilsynelatende er like, trenger ulik behandling. Da jeg selv fikk diagnosen, trodde jeg at brystkreft var brystkreft, men faktisk finnes det mange ulike brystkreftvarianter, sier Sævig.

Viktig forskning
Persontilpasset brystkreftbehandling er en strategi som sørger for at hver enkelt får behandlingen de responderer best på. Mens noen blir friske av en operasjon, er et lengre løp med både cellegift, stråling og hormoner riktig for andre.
– Jo mer presis behandling, jo bedre blir overlevelsen og livskvaliteten etterpå. Det er viktig å se hver enkelt pasient og ikke bare medisinere ut fra diagnosen. To personer reagerer heller ikke likt på behandlingen, forklarer hun.

For at legene kan gi en riktig behandling, må det utvikles nye medisiner som gjør at den enkelte får en god effekt av behandlingen. Det er derfor Rosa Sløyfe-aksjonen er så viktig. Midlene som samles inn gjennom aksjonen, er avgjørende for at ny medisin kan utvikles. Jo mer forskning, jo flere kan få en medisinsk behandling som virker. Brystkreftforskningen er helt i front i Norge. Midlene fra Rosa Sløyfe-aksjon skal i år gå til forskning på persontilpasset brystkreftbehandling.
– Mer forskning gjør at vi på forhånd kan forutsi hva som vil hjelpe den enkelte pasient, mener Sævig.

Fikk tilbakefall
Christine fikk en omfattende behandling, hvor hun over syv måneder fikk 16 doser med cellegift og 30 strålebehandlinger. Det høyre brystet ble også fjernet, og i mars 2018 var hun ferdigbehandlet. Alt så lovende ut med tanke på å kunne fortsette livet som kreftfri.

– Jeg var kreftfri fra mars 2018 til mars 2019. Jeg var gradvis tilbake i arbeid og jobbet ca 30-40 prosent da jeg fikk beskjed om tilbakefallet. Det var en blodprøve på kontroll som sendte meg til CT i desember 2018, og det ble oppdaget spredning til lever og lymfer, forteller hun.
Hun fikk være med i ALICE-studien etter at jeg fikk påvist tilbakefall med spredning.

– Studiet startet i mars/april 2019 og årsaken til at jeg ikke lenger kunne delta, var på grunn av forverring av kreften. I august byttet vi behandlingsplan da jeg måtte ut av studiet, og jeg får nå en cellegift som heter Eribulin, opplyser hun.

Egen forskningsgruppe
ALICE-studien er for pasienter med trippel negativ brystkreft med spredning, hvor 60 prosent får Immunterapi og cellegift, og

40 prosent får placebo og cellegift.
– Jeg vet ikke om jeg fikk immunterapi eller placebo, men cellegift fikk jeg.

Christine var med i en forskningsgruppe som bestod av 90 kvinner. Prosjektet tok sikte på å kartlegge virkningen av å gi cellegift alene, eller cellegift sammen med immunterapi.

– Det så lovende ut, men det var inntil de nye blodprøvene viste at jeg hadde fått tilbakefall med spredning. Mitt store ønske er at prosjektet jeg var en del av, kan videreføres slik at forskningen finner ny medisin som kan gi nye muligheter. Senere i oktober skal hun ta en ny CT og MR for å se om cellegiftbehandlingen hun nå får har en god effekt.

– Er det noe vi som har kreft er flinke til, er det å vente. Jeg har en master i venting, ler hun.
Brystkreft er den hyppigste kreftformen blant kvinner, og forekomsten har økt betydelig de siste tiårene.

– Stadig flere nordmenn får kreft, blant annet fordi vi lever lenger. For å kunne gi mer treffsikker behandling til fremtidige kreftpasienter, må det forskes mer. Midlene fra årets Rosa Sløyfe-aksjon skal derfor gå til økt forskning på persontilpasset brystkreftbehandling, forteller Geir O. Wehus, distriktssjef i Kreftforeningen som sammen med Brystkreftforeningen arrangerer årets Rosa Sløyfe-aksjonen.