fbpx
Annonse:
Advokat

Skjevdeling av næringsvirksomhet

Fakta:

Adv. Geir Skivik
982 86 000
geir@skivikmail.no

Dersom du har spørsmål til tema som tas opp i spalten eller har forslag til tema kan du kontakte oss på mail:
post@skivikmail.no eller ringe oss på:
926 15 100 Skivik & Co Barstølveien 112, Sørlandsparken

Jeg har tidligere skrevet generelt om skjevdelingsreglene som parallelt med særeiereglene lar en ektefelle holde deler av verdiene utenfor skiftet ved det økonomiske oppgjøret etter et samlivsbrudd.

Problemstilling
Når en ektefelle bringer næringsvirksomhet inn i ekteskapet og selv arbeider i virksomheten kan det oppstå vanskelige bevis­spørsmål ved anvendelsen av skjevdelingsreglene. Hvor store verdier kan «klart føres tilbake til» næringsvirksomheten ektefellen eide da ekteskapet ble inngått? De samme utfordringer oppstår også hvis man arver en virksomhet (eller mottar den som gave) under ekteskapet.

Ved skjevdeling av næringsvirksomhet19 som har steget i verdi under ekteskapet og hvor ektefellen selv jobber, er det nødvendig å trekke en grense mellom verdistigning som skyldes arbeid og verdistigning som skyldes kapital. Det man må finne er med andre ord hvor stor del av nåverdien som klart kan føres tilbake til den opprinnelige virksomheten/kapitalen.

Ekteskapsloven
Dagens lovtekst gir ingen god veiledning om hvordan denne grensen skal trekkes, annet enn at den angir et skjerpet beviskrav (mer enn alminnelig sannsynlighetsovervekt) for den ektefellen som vil skjevdele. Lovens hoved­regel ved ektefelleskifte er som de fleste kjenner til likedeling og som en konsekvens av dette er det den ektefelle som krever skjevdeling som har bevisbyrden for kravet og omfanget av dette.

Lovens forarbeider sier intet om verdiøkning knyttet til næringsvirksomhet og hvordan denne skal vurderes i forhold til skjevdelingsregelen. Jeg kjenner heller ikke til noen høyesterettsdom eller publisert underrettsdom (tingrett/lagmannsrett) som gir noen konkret veiledning om hvordan grensen skal trekkes.

Ulike modeller
I juridisk teori er spørsmålet drøftet av flere forfattere og det har vært foreslått ulike modeller for hvordan man skal trekke grensen. En modell som har vært foreslått er å ta utgangspunkt i virksomhetens verdi da ekteskapet ble inngått og så forrente (kapitalisere) denne verdien med en skjønnsmessig rente som skal være en kombinasjon av markedsrenten pluss en risikopremie frem til ekteskapsbruddet.

Setter man for eksempel virksomhetens verdi til 500 000 kroner ved ekteskapets inngåelse, en risikofri rente på 3 prosent, en risikopremie på bedriftsinvesteringer generelt på fem prosent og en risikopremie for den aktuelle virksomheten på fem prosent (totalt 13%), blir skjevdelingsformuen inkludert avkastning på ca. 900 000 etter 5 år, ca. 1 700 000 etter 10 år og ca. 3 130 000 etter 15 år.

En annen modell som har vært foreslått, og som blant jurister har fått tilnavnet «sammenligningsmodellen» går ut på at man tar utgangspunkt i næringsvirksomhetens innhold og omfang da ekteskapet ble inngått (eller mottatt som arv/gave) og finner en omsetningsverdi på tilsvarende virksomhet i dag. Eksempelvis, har man et drosjeløyve når ekteskapet inngås og som i løpet av ekteskapet har utviklet seg til å bli et større transportselskap, er det verdien av et tilsvarende drosje­-løyve ved ekteskapsbruddet som kan kreves skjevdelt.

Etter mitt skjønn er begge disse modellene vanskelige å anvende i praksis. Begge modeller forutsetter at det foreligger tilstrekkelig med informasjon som kan gi grunnlag for en forsvarlig verdsettelse av virksomheten da ekteskapet ble inngått.

Ofte oppstår det vanskelige bevismessige utfordringer fordi sentrale dokumenter (selvangivelser, regnskaper etc) ikke lenger er tilgjengelige. Selv om man skulle ha nødvendig informasjon vil for eksempel fastsettelsen av risikorente være beheftet med stor usikkerhet. Den er forskjellig i forskjellige bransjer, bedriftens risikoprofil kan ha endret seg over tid osv.

Dette er nok også årsaken til at det er få slike problemstillinger som blir løftet frem for domstolen. Rettstilstanden er for usikker og partene ser seg ofte tjent med å finne en minnelig løsning (inngå forlik) heller enn å overlate avgjørelsen til domstolen.

En praktisk tilnærming, har man tatt ut markedsmessig lønn?
Etter mitt syn som praktiserende advokat, er den enkleste og beste tilnærming å knytte vurderingen opp til om ektefellen som krever skjevdeling har tatt ut markedsmessig lønn fra virksomheten. Hvis markedsmessig lønn ikke er tatt ut, bør den andre ektefellen ha krav på å få dette kompensert for de aktuelle årene hvor markedsmessig lønn ikke ble tatt ut av bedriften. Bevismessig er dette ofte en enkel verdi å forholde seg til og lønnen blir da gjenstand for deling som avkastning på arbeid.

En av begrunnelsene for
skjevdelingsreglene var at de som brakte verdier inn i ekteskapet, og ikke etablerte særeie, skulle behandles likt med de som hadde vært mer forutseende. Dette og det faktum at virksomheten ofte ikke ligger i kjerneområdet for ektefellenes økonomiske fellesskap, taler for at avkastning utover markedsmessig lønn skal holdes utenfor delingen.