fbpx
Annonse:
Premium: Cato Andersen Med Sin Ford Capri 2,8 Injection Fra 1982 Var Blant De Grommeste I Capri-familien På 80-tallet.  Bilen 
Til  Cato Er Strøken Og Helt Original, Dermed Ble Det Første Premie I Sin Klasse På Capri-klubbens Jubileumstreff På Norsjø I August.
Premium: Cato Andersen med sin Ford Capri 2,8 injection fra 1982 var blant de grommeste i Capri-familien på 80-tallet. Bilen til Cato er strøken og helt original, dermed ble det første premie i sin klasse på Capri-klubbens jubileumstreff på Norsjø i august.

Obos-Mustangen jubilerer

At den kostet tett på 140 000 kroner som ny for 37 år siden sier jo noe om at akkurat denne utgaven ikke var tilgjengelig for folk flest. Med 160 hestekrefter og toppfart på rundt 200 km/t så var den langt fra hverdagskost for sin tid.

– I dag fremstår den som en enkel bil, den er stiv og sitter godt på veien, og den går ganske friskt også. På autobahn i Tyskland har jeg kjørt den i 200, men det blir fort slitsomt i den farten siden det er en 4-trinns girkasse, da ligger turtallet fort rundt 5600 o/m, smiler han.

Bilen til Cato er så strøken, dessuten helt original, at han innkasserte første premie i MK3 klassen på Capri klubbens jubileumstreff på Norsjø i Telemark i august. MK3 betyr at det er tredje generasjon Capri, som også ble siste, før produksjonen ble lagt ned i 1986. Da var 1,9 millioner laget.

Skygger unna veisalt
– Karosseriformen på mitt eksemplar er fra 1978 og hører egentlig til MK2, men med en facelift så regnes den til MK3, forklarer Cato som har vært lykkelig eier av klenodiet siden 2013.

– Den har gått i Spania før jeg fikk den, og den har aldri vært i kontakt med salta veier, derfor er den fri for rust og i veldig god stand, forteller Cato, som selvsagt lagrer bilen tørt innendørs når vinteren kommer. For tiden står den utstilt hos Bay Auto i forbindelse med at Capri fyller 50 år. Samtidig fyller den tradisjonsrike bilforretningen 100-år i høst, så her snakker vi om dobbeltjubileum. Cato har sitt daglige virke hos Bay Auto som delelagersjef.

Forbildet til Capri var Ford Mustang som ble en stor suksess i USA. Ford ønsket å lage en sportsbil for det europeiske markedet, og skulle det bli en suksess, måtte den være rimeligere enn Mustang. I 1969 ble Capri sluppet på markedet, produksjonen foregikk i England og i Tyskland. Fra starten av var det ganske nøktern motorisering, 1300 ccm og 1600 ccm rekkefirere som utviklet henholdsvis 52 og 75 hk. En GT utgave av de to motorene ble også levert, med svimlende 75 og 88 hk. Capri var bilen som gjorde drømmen om en sporty bil oppnåelig for folk flest. Sporty, i alle fall på design. At den ble sett på som et får i ulveklær grunnet svake motorer var til å leve med selv om eierne måtte tåle at «fattigmannsmustang» og «obosmustang» ble klengenavn som klebet seg til Capri.

«1300 papp»
– De billigste utgavene, de med 1300-motor, fikk klengenavnet «1300 papp» fordi dørpanelene bestod av papp kledd med plast, humrer Cato. Sparekniven var i flittig bruk.
Motoren i Cato sin bil er en 2,8 liter «Cologne» med mekanisk innsprøytning. «Cologne» betyr at den er produsert i Køln i Tyskland. Bilene fra England hadde «Kent» motorer og ble bygget i Liverpool.

At Ford Capri har sin egen klubb i Norge, burde ikke overraske noen, så ettertraktet som bilen har vært gjennom disse 50 årene. Klubben, med rundt regnet 300 medlemmer, kan også feire jubileum i år, den runder nemlig 35 år. Derfor var treffet på Norsjø i august et jubileum i dobbelt forstand.

– I tillegg var vi 14 Caprier, hvorav fem danske biler, på tur til Speyer i Tyskland hvor det var et stort Capri-treff på forsommeren. En flott opplevelse, avslutter Cator Andersen.
«Obos-Mustang»,«Fattigmanns-

Mustang» – klengenavn har det ikke manglet på opp igjennom. Men kjært barn har jo mange navn, så det kan vel tolkes postivt. Sikkert er det at Ford med sin Capri gjorde drømmen om en sportsbil oppnåelige for flere.