fbpx
Annonse:
LAVTERSKEL: - SnakkOmMobbing.no Er Blitt Det Som Var Tanken; å Være Et Lavterskeltilbud Med Fokus På At Problemer Kan Bli Lettere å Løse Dersom Man Deler Dem Med Noen, Sier Anette Gausdal, Ny Virksomhetsleder.
LAVTERSKEL: - SnakkOmMobbing.no er blitt det som var tanken; å være et lavterskeltilbud med fokus på at problemer kan bli lettere å løse dersom man deler dem med noen, sier Anette Gausdal, ny virksomhetsleder.

Seks tusen vil prate om mobbing

– Mer enn 6.000 barn og unge har tatt kontakt med oss, forteller Anette Gausdal, virksomhets-leder i chattetjenesten Snakk Om Mobbing.

Jobben virker svært spennende og utfordrende. Det å få arbeide med barn som blir mobbet og få mulighet til å være del av et team som kan lytte og komme med innspill, betyr svært mye, forteller Anette Gausdal, den nye virksomhetslederen ved chattetjenesten Snakk Om Mobbing.

Hun har mange års bakgrunn fra skoleverket og vet at barn som blir mobbet og som gruer seg for skolehverdagen, har det tungt.

– Noe av det viktigste vi kan gjøre, er å gi dem mulighet til å fortelle trygge voksne om hvor-dan de har det, og ikke holde inne det de opplever. Derfor er SnakkOmMobbing.no viktig i arbeidet med å hjelpe barn og unge som blir mobbet.

Siden 2015
Snakk Om Mobbing var i gang med arbeidet våren 2015. Hensikten var å gi et tilbud til de mange tusen barn og unge i Norge som blir mobbet, men som sjelden eller aldri forteller andre at de blir mobbet, og hvilke konsekvenser mobbingen fører til. Anslag har konkludert med at det i dag er mellom 40.000 og 60.000 barn og unge som blir mobbet.
Strømmer på
Sakte men sikkert begynte henvendelsene å strømme på. Chattetjenesten får i dag tett på 6 000 henvendelser i året.

– Selv om det i dag er 6 000 barn og unge som kontakter oss, ser vi at henvendelsene fortset-ter å øke, forklarer Gausdal.

Konsekvensene for dem det gjelder er store.

Det å bli mobbet gjør vondt, og det får skadevirkninger som redusert selvfølelse, dårlig selvtillit, angst, depresjon, spisevegring, selvmordstanker, selvskading, isolasjon og ensom-het, dårlig fysisk helse og PTSD, forklarer hun.

Forebyggende
Resultatene kan bli drop-out fra skolen, manglende eller redusert deltakelse i arbeidslivet, be-hov for sosialhjelp, resten av livet for enkelte, samt kriminalitet og i noen tilfeller også rus. Halvparten av dem som mobbes, sier aldri i fra.
­
– Derfor har det en klar forebyggende effekt for den enkelte å ha et sted hvor man kan hen-vende seg og være anonym. Nettstedet SnakkOmMobbing.no er blitt det som var tanken; å være et lavterskeltilbud med fokus på at problemer kan bli lettere å løse dersom man deler dem med noen.

Tiltaket når best ut til barn og unge i alderen 13 år eller eldre, som følge av god synlighet på sosiale medier.

– Vi håper å kunne etablere effektive kanaler for informasjon også ut mot landets barneskoler, slik at flere under 13 år får kjennskap til tjenesten vår. Det er en overvekt av jenter som tar kontakt med oss, men vi ser at andelen gutter er sterkt økende, sier Gausdal.

Utfrysning
Den største andelen er den usynlige mobbingen – den som handler om utfrysning, baksnakking og ryktespredning. En liten andel forteller om fysisk mobbing, og da flere gutter enn jenter.

Syv prosent forteller at mobbingen har pågått i mer enn ni år. Hele 16 prosent sier mobbingen har pågått mellom fire og seks år, 35 prosent sier ett til tre år, og 23 prosent de gangene mob-bingen har pågått under ett år.

Pedagogisk
De som sitter og chatter med dem som tar kontakt, har en god personlig og ikke minst faglig ballast. Alle ansatte har en helsefaglig eller pedagogisk utdanning. Tjenesten har også et fag-råd, der det sitter representanter fra ABUP (Avdelingen for barn og unges psykiske helse) ved Sørlandet sykehus i Kristiansand, fra UiA og fra RVTS Sør (Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging).

– ABUP veileder oss i hvordan vi kan møte barn og unge der og da, få dem til å åpne seg, fortelle, og anerkjenne den enkeltes opplevelse av egen situasjon. Det er kanskje den vik-tigste jobben vi gjør. Publikum ønsker å dele sine opplevelser, mer enn å få høre hva de bør gjøre og hvordan de skal håndtere egen situasjon.

Muligheten til å dele med noen hvordan de har det, har for mange vært sporen til at de har klart å gå videre til helsesøster, lærer, foreldre eller andre omsorgspersoner for å få videre hjelp der.