fbpx
Annonse:
DSC 1140

Jeg lærte raskt meningen med ordet «deadline»

For 20 år siden var seks år gamle Tommy Bjørn Jensen med når pappa solgte annonser til aller første utgivelse av dagens Sørlandsavis. I dag er han selv salgsansvarlig i firmaets 20 årsjubileum.

I år er det hele 20 år siden en liten, lyslugget gutt satt spent i bilen til pappa Odd Bjørn Jensen mens han løp mellom kunder og snekret sammen det som skulle bli den aller første utgaven av TS-avisen. To tiår senere, i selveste jubileumsåret til Tvende Media, har den samme gutten vært med på å produsere avisen du nå holder i hånden.

– Jeg har praktisk talt vokst opp med TS-avisen og Tvende Media, smiler Tommy Bjørn Jensen fra den andre siden av kafé

 

Luken i taket
Med siste utgave for året, har julestemningen virkelig begynt å få fotfeste. Fra der vi sitter har vi utsikt utover Markens gate i Kristiansand som til tross for at det er en helt vanlig formiddag, allerede yrer av liv og ivrig julehandel.

– Jeg er hovedsakelig salgsansvarlig for lokalavisen i Kristiansand, men du finner meg stadig i Aust-Agder også, forsikrer arendalitten oss om før han begynner å fortelle om hvordan det var å vokse opp med deadline-bedriften Tvende Medias oppturer, nedturer og storsatsninger i hele Norge.

Han forteller om livet i Blødekjær, om malerbutikken i første etasje og om TS-lokalene i andre. Ikke minst forteller han om luken i taket på kontoret som gikk opp til tredje etasje hvor familien Jensen bodde.

– I den luken var det mye trafikk, mimrer han. Jeg husker den gangen vi eldre brødrene traumatiserte lillebror Dennis ved å stenge han nede i luken. Siden det var en hel leilighet under var det ikke farlig, men han minner oss på det enda. Ganske ofte sneik vi barna oss ned luken og løp for å stjele Lions mintpastiller og tulle med de ansatte, ler han.

Kontor i garasjen
Etter noen år i Blødekjær pakket familien Jensen sammen og flyttet til Hisøy.

– Vi flyttet til et flott hus med en masse uteplass. Vi hadde trampoline og badebasseng i hagen. Det var pappa, Iren og fem unger. For ikke å glemme alle TS-ansatte som plutselig begynte å jobbe i garasjen vår, ler han.

– Jeg husker godt at vi barna satt på trampolinen et par meter unna TS-garasjen. Vi sneik oss ofte inn for å spille og stjele snacks om vi fikk muligheten, forteller han.

På det meste jobbet det hele 16 mennesker i garasjen, ofte døgnet rundt. Tommy forteller at de ikke hadde noe annet valg enn å bli en del av familien. Garasjen var ikke utstyrt med hverken do eller kjøkken, så alle de ansatte løp inn og ut av huset når et behov meldte seg.

– Det var innimellom hektisk, men jeg husker det som morsomt og veldig hyggelig. Vi var litt som en stor familie, de ansatte delte gjerne lunsj og satt barnevakt når det trengtes.

– Jeg har alltid vært den eldste av fem søsken, og måtte stadig passe på småsøsknene mine. Spesielt rundt deadline fikk jeg i oppgave å aktivisere dem, så de ansatte skulle få Vi bodde tett på både skolen og fotballbanen, så det gikk som regel greit, selv om de gjerne løp hysterisk i hver sin retning, forteller han.

Etterhvert ble også et budfirma opprettet på eiendommen.

– De som jobbet med dette var hovedsakelig litauere som var leid inn for å jobbe i hagen vå De fikk plutselig en helt annen jobb og flyttet inn i leiligheten i huset. Jeg husker dem som kjempesnille og hyggelige folk til tross for at det innimellom var litt språkproblemer. Budfirmaet ble senere solgt til Norpost og flere av litauerene fra hagen fikk lederstillinger i det nye budselskapet, forteller Tommy.

Vokste ut av garasjen
TS-avisen vokste etter hvert ut av garasjen, og kontorene flyttet til Stoa.

– Det var stas å få være med pappa på Alle visste at han jobbet hardt og hadde mange baller i luften, og jeg elsket å være med på kundebesøk å se hvordan alt fungerte. Det var veldig gøy for en liten gutt å få ta del i møter og intervjuer, og ikke minst få løpe rundt og være litt bajas. Det ble liksom en familiegreie, og vi barna fikk også lov til å være litt «medansvarlige» på Barnas sider, mimrer han.

Det krever sitt å holde styr på et stort selskap med mange ansatte og deadliner, og pappa Odd Bjørn har ikke alltid helt styr på alle ballene som er i lufta.

– Jeg husker at jeg på et tidspunkt ble gjenglemt hos de ansatte på Da bestilte Rune og Torbjørn pizza, og gjorde litt narr av pappa når han kom tilbake for å hente meg, ler han.

Arbeidsmoralen forbedret med årene
I tenårsalder fikk Tommy selv prøve seg i arbeidslivet. Norpost ble første stopp.

– Pappa produserte avisen og jeg kjørte den ut. Det skal sies at jeg på den tiden ikke enda hadde helt den arbeidsmoralen som skulle til. Vi ler litt tragikomisk av det i dag. Nå er jeg med og produserer avisen, og da får man raskt litt mer moral når man ser hvor mye jobb og lidenskap som ligger bak, sier han.

Etter videregående var Tommy nok en gang på jakt etter jobb. Familien hadde nylig kjøpt en gammel bygård i Havnegaten i Arendal og denne skulle pusses opp.

– Det er i disse lokalene Tvende Media holder til i dag og det er gøy å ha vært med på å lage dem fra grunn av, forteller han.

Pondus
Videre gikk turen til Gromstad Auto hvor Tommy ble i flere år. Dessverre kommer livet noen ganger i veien for ambisjonene, og da helsen sa stopp meldte behovet for en annen type arbeidsoppgaver seg.

– Jeg spurte pappa om ikke jeg kunne få prøve meg som selger, men han trodde ikke at jeg hadde nok pondus til det, gliser han.

Tommy bestemte seg for å motbevise denne påstanden, så med en gammel kundeliste og en nysatsing av Sørlandsavisen Kristiansand hoppet han i det med hodet først.

– I begynnelsen var jeg med pappa og observerte. Etterhvert tok jeg mot å prøve meg på egenhå I dag er dette levebrødet mitt. Når helsen tillater det, går jeg rundt og banker på dører, drikker kaffe og viser frem alle de flotte produktene våre. Jeg stortrives med de varierte arbeidsoppgavene og ikke minst alle de hyggelige kundene, smiler han.

Ser fremover
Kaffekoppen nærmer seg tom og Tommy må videre på dagens neste kundebesøk. Luggen er ikke lenger like lys som den var for 20 år siden og han er en meter høyere enn han var den gangen eventyret startet. Derimot husker han årene med Tvende Media og TS-avisen som 20 gode år.

– Nå går vi inn i et spennende år med ny storsatsing etter et veldig vellykket jubileumså Jubileumskonkurransen har vært en kjempesuksess med tusenvis av påmeldte og en masse hyggelige tilbakemeldinger. Til neste år har jeg fått litt spillerom til å gjøre det jeg tror vil løfte oss enda mer. Vi vil blant annet gjøre en kjempesatsing på å være tidsaktuelle på nett, og etterlyser tips og gode ideer fra lesere og annonsører som ønsker en god lokalavis. Vi er allerede i gang med å være synlige på alle offentlige steder, og har et samarbeid med de aller fleste matbutikker i hele nye Stor-Kristiansand. Vi utvider jo også til Søgne og Songdalen nå, så her har jeg tenkt å kose meg med masse kundebesøk og gode ideer, avslutter Tommy med et smil.