fbpx
Annonse:
Lykkelig Som Liten: Skoda Citigo I Elektrisk Versjon Tiltaler Oss Med Sin Kompakte Form Og Beskjedne Ytre Mål. Den Må Jo Være Drømmebilen Når Du Skal Manøvrere Inn I Trange Parkeringshus.
Lykkelig som liten: Skoda Citigo i elektrisk versjon tiltaler oss med sin kompakte form og beskjedne ytre mål. Den må jo være drømmebilen når du skal manøvrere inn i trange parkeringshus.

Skoda med stikkontakt

At Skoda sin første elbil skulle bli vesle Citigo er ikke overraskende. Som navnet sier så er den designet for et liv i byen – og der bør man selvsagt kjøre utslippsfritt.

Skoda har hatt en sterk posisjon i Kristiansand takket være kurante biler hvor stikkord har vært romslighet, SUV, stasjonsvogn, gjerrige dieselmotorer og 4-hjulstrekk. Modeller som appellerer til mange. Men enhver form for elektrifisering har manglet – til nå.

Vesle Citigo er plogspissen som skal bane vei for en rekke elektrifiserte biler fra fabrikken i Tsjekkia, rene elbiler og hybrider vil komme på løpende bånd i nærmeste fremtid.
Citigo i fossil versjon har vært på markedet i noen år. Den elektriske utgaven skiller seg ikke mye ut designmessig; det er først når vi vrir om nøkkelen og blir møtt med en knapt hørbar summing, at vi skjønner det er strøm og ikke bensin på tanken. For ett år siden kjørte vi en Volkswagen e-Up! og vi oppdager fort at det er mye likt i Skodaen. Så er de da også konsernsøsken, de to, og bygges på samme plattform med de samme tekniske løsninger. E-Up! fikk nylig et nytt batteri som nær dobler rekkevidden på strøm. Samme batteri finner vi i Skoda’en, noe som skal gi en rekkevidde på 26 mil etter den strengere WLTP målemetoden. Prøveturen vår på et par timer ble selvsagt for kort til å sjekke om det stemmer. Men noe fant vi ut, likevel.

Strøm til gode
Ved start viste displayet at vi hadde 16,5 mil til disposisjon, ved målgang var det strøm for 11,7 mil igjen på batteriet etter å ha tilbakelagt syv mil under vekslende veiforhold og temperatur rundt 0 grader. Noe som ikke stemmer? Enkel matematikk skulle tilsi at vi hadde 9.5 mil rekkevidde «til gode». Hvorfor ble det drøye to mil ekstra?
Forklaringen er nok mangesidig. Kjørestil, bruk av regenereringfunksjonen og kjøring i eco-modus er faktorer som spiller inn. Skoda Citigo har en egen «B» stilling på girvelgeren som gir økt motstand når gassen slippes. I nedoverbakker og på vei mot for eksempel lyskryss bremser bilen i betydelig grad når du går av gassen, men ikke helt til full stans. Citigo er derfor ikke en «en-pedals bil» som enkelte andre, bremsepedalen må brukes i tillegg. Men det generes uansett strøm til batteriet. En egen knapp for «Eco» og «Eco +» finnes også, det blir nesten for en nødløsning å regne fordi bilen blir betydelig slappere, og komforten lider med svakere effekt på klima anlegget. Men greit å ty til om rekkeviddeangsten slår inn.

Kjapp

Kjøremessig opplever vi at Citigo takler det meste på en grei måte. Elmotoren utvikler 82 hk og gjør bilen til en kvikkas i byen. På motorveien er det heller ingen grunn til blygsel, vi var kjapt oppe i 100 km/t og vel så det. Toppfarten er på beskjedne 130 km/t, men det er mer enn nok sett opp mot fartsgrensene i Norge. Citigo fremstår som en typisk bybil, men på vår prøvetur fant vi ut at den byr på god komfort også i motorveihastighet, godt støydempet som den er, dessuten retningsstabil og helt uten overraskelser av noe slag. En Oslotur med et innlagt ladestopp hadde vi ikke vært redd for å legge ut på. Etter en tur til Lillesand valgte vi å ta turen fra Høvåg over heia til Åbål i Birkenes. Her er det grusvei med hull og vaskebrett i mengder, og på det høyeste var det faktisk snø og is. Med piggfrie vinterdekk var det helt uproblematisk å ta seg frem. Fjæringen er ganske fast, og vi merket godt ujevnhetene, men uten at det ble ukomfortabelt. Og på vei ned den lange bakken mot Åbål «vant» vi noen kilometer rekkevidde ved å kjøre i «B».

Trangt bak
Demobilen, en Style versjon, koster 199 000 kroner. En noe enklere variant, Ambition», selges for 184 800 kroner. Da må du klare deg uten nyttige ting som ryggesensor og cruisekontroll. Selvsagt er ikke minstemann i Skoda familien bilen du kjøper for å signalisere prangende luksus når du parkerer i oppkjørselen. Den er heller en typisk nummer to bil som greit fyller de daglige gjøremål; kjøring til og fra jobb, bringe og hente barna i barnehage, skole og fritidsaktiviteter. Og, med såpass lang rekkevidde, kan den jo ta deg til hytta på Bortelid, selv på vinteren. Plassen blir egentlig største begrensning i en bil som er 3,4 meter kort. Den er registrert for fire, så forsøk ikke å presse inn tre i baksetet. Med førersetet regulert for mine 176 cm så ble det trangt å skulle sitte bak, det er benplassen det skorter på. Takhøyden vil de fleste finne tilfredsstillende. De to i forsetene har ingenting i klage over hva plass angår, og stolene har rikelig med regulering. Bagasjerommet, som er overraskende dypt, skal romme 250 liter, med bakseteryggen lagt ned blir bilen forvandlet til en liten varebil som tar 923 liter bagasje. Ser vi her en smart feriebil for to?

Nøkternt
Førermiljøet er rimeligvis nøkternt i en slik bil. Her er ingen store skjermer med pekefunksjon, og digitalt førerdisplay med for eksempel navigasjon må du se langt etter. I stedet er det et ryddig dashbord med fysiske knapper som er kjapt å lære seg. Plass til å oppbevare ting og tang er begrenset, en oppbevaringsboks mellom setene hadde vært kjærkomment, også for å ha noe å hvile høyrearmen på. Hardplast er det ikke spart på i innredningen. Et felt med blank dekor på dashbordet retter opp noe av det billige preget. På sikkerhetssiden nevner vi antiskrens og antispinn, lane-assist som hjelper sjåføren til å holde seg innenfor veimerkingen. Cruisekontroll og ryggesensor hører med på Style utgaven.Skoda Citigo i elektrisk utgave vil nok appellere til de som er ute etter en smart og økonomisk bil for bruk i byen, en typisk nummer to bil for de som har en fossil bil fra før. Men, med såpass lang rekkevidde vil vi ikke utelukke at den for noen kan fungere som eneste bil i husholdningen, om ikke plassbehovet er stort.