fbpx
Annonse:
MED FRA STARTEN AV: Reidar Sødal (t.v.) Har Vært Med I Idrettsgjengen Siden Starten For 70 år Siden. På Festen Ble Han Intervjuet Av Dagens Leder, Ragnar Jopperud.
MED FRA STARTEN AV: Reidar Sødal (t.v.) har vært med i Idrettsgjengen siden starten for 70 år siden. På festen ble han intervjuet av dagens leder, Ragnar Jopperud.

Idrettsgjengen jubilerer: 70 år med idrett og andakt

Kombinasjonen idrett og kristent arbeid var ­problematisk i årene etter krigen. Løsningen for mange ble «Idrettsgjengen» – et kristent møtested for de med interesse for idrett.

 

– Initiativet til Idrettsgjengen kom høsten 1949. Da invitasjonen kom, fant jeg at dette måtte være en naturlig utfordring nettopp i min situasjon, forteller Reidar Sødal (88).
Han hadde på den tiden etablert seg fast på Donns A-lag og hadde året før takket nei til Fotballforbundets innkalling til treningsleir for landslagskandidater. Når så en ny innkalling forelå, følte han å måtte treffe et valg mellom fotballen og det kristelige ungdomsarbeid hvor han hadde lederverv.

– Det ville være umulig å dekke begge felt tilfredsstillende, og jeg hadde alt i gutteårene lovet meg selv at idretten aldri skulle bli prioritert foran kristendommen. Det ble en tøff sommer før avgjørelsen ble truffet. Da ble Idrettsgjengen
både en støtte og en utfordring, da den la opp sitt løp utover høsten 1949.

Vekkelse i idrettsmiljøet
Interessen for om mulig å kombinere idrett og kristens engasjement var for så vidt ikke noe nytt da Idrettsgjengen ble startet. I Ynglingeforeningen var det et visst fokus på problemstillingen før krigen, men det var det som skjedde under krigen som aktualiserte spørsmålet om å få et møtested.

– Flere aktive idrettsmenn fikk en kristen omvendelse, og etterpå, når livet kom inn i mer vante former, ble de trukket inn i kristne miljøer og fikk nye venner der. Samtidig følte de et ansvar for å nå de aktive idrettsmennene som ikke hadde tatt et kristent standpunkt. Det var kort fortalt bakgrunnen for at Idrettsgjengen ble til, opplyser Reidar.

For ham, som var 18 år og yngst, var det interessant å få være sammen med lokale idrettshelter. Godt voksne kristiansandere vil nok huske navn som Sigurd Aulin, Jannes Bjørnsen, Stener Dvergsnes, Torbjørn Høgeli, Trygve Hamre og Ingeman Topstad, alle sentrale personer i Idrettsgjengen.

Innenfor eller utenfor
Første møte fant antagelig sted på Kjærrane i slutten av januar 1950.
– Hele 50-60 mann møtte opp, blant andre halve Vigørs semifinalelag fra 1938. Res.kap. I domkirken, Steen Meum, talte. Noen av de inviterte syntes kanskje det ble vel kraftig kost, mens enkelte av innbyderne fant budskapet for tannløst, det var ikke nok betoning av dette med «innenfor eller utenfor».
En viss avskalling ble det nok, men initiativtakerne hadde likevel tro for å følge opp med månedlige møter. Thorbjørn Høgeli sto frem som naturlig leder av arbeidsgruppen, mens 15 menn stod for møteledelsen på omgang. Samtale om dagens tema var fast post på programmet. Komiteens «skriftlærde» fordelte seg på de enkelte småbord for å lede samtalen.
– Kvelden ble nesten alltid avsluttet med frie vitnesbyrd. Noen var alltid spurt på forhånd om å si noe slik at de møtte forberedt, røper Reidar.

Inspirert av Einar Lundby
Flere av de aktive i Idrettsgjengen hadde gode erfaringer med mannsgruppearbeidet hvor Dr. Einar Lundby stod sentralt. Personlig kontakt og innbydelse ble vektlagt, det var minst mulig formaliteter.

– Vi valgte aldri et styre, det var ingen protokoll og helst ingen avisomtale, humrer Sødal.

Gjennom årene er det mange som har talt for Idrettsgjengen. Steen Meum ble en pillar i virksomheten med sine andakter som ofte hentet bilder fra idrettslivet. Feltprest Bjørn Braun, Holumpresten Reidar Haagan med aktiv fortid i Larvik Turn, var mye brukt.

– Folk fra Frikirken, Metodistkirken og Pinsevennene ble etter hvert også invitert som talere. Ellers brukte vi våre «egne»; Ingeman Topstad, Ewald Junker og Thorwild Thomassen, for å nevne noen, alle med bakgrunn fra idretten. De fleste talerne stod for et relativt konservativt syn teologisk, fastslår Reidar Sødal.
Ektefellene gjorde seg etter hvert stadig sterkere gjeldende i Idrettsgjengen, først på kjøkkenet, senere som deltakere på møtene. I dag er det stort sett menn som kommer, og gjennomsnittsalderen er blitt høy.

– Vi trenger nye, unge krefter i Idretts­gjengen, erkjenner Reidar Sødal.