fbpx
Annonse:
DSC 0394

Vil gjøre Blinde­­forbundets arbeid mer kjent

Blindeforbundet gjennomfører i disse dager en dør-til-dør-aksjon i hele fylket for å gi informasjon om hva slags hjelp svaksynte kan få.

Blindeforbundets egne tall viser at det er 320.000 svaksynte og rundt 9.300 blinde/praktisk blinde personer i Norge. En utfordring for mange av dem er at de ikke vet om alle tilbudene, kursene, arrangementene, ordningene og hjelpemidlene som finnes for å få en god, tilrettelagt og aktiv hverdag.

Aktivt liv
Alder, sykdom og skade er bare noen av årsakene til at synet svekkes.

– Kommer man først i en situasjon at man ser dårligere, er det lett å trekke seg tilbake og ikke være like sosial som tidligere, fremholder Karianne Bjørnstad Halvorsen. Derfor ønsker Blindeforbundet å komme i kontakt med så mange som mulig av dem som er svaksynte og som ikke har tatt kontakt.

– Vi ser at personer som får svakere syn, kan få et helt annet og mer aktivt liv når de får råd og innspill om de mange gode hjelpemidlene og tilbudene som finnes, forklarer rehabiliteringskontakt i Blindeforbundet i Kristiansand, Marianne Reinsnes.

Redusert livskvalitet
Blindeforbundet ønsker å hjelpe alle.
– Man trenger ikke være medlem av Blindeforbundet for å få hjelp og innspill, presiserer Bjørnstad Halvorsen.

Over 90 prosent av medlemmene i Blindeforbundet er svaksynte. En ofte benyttet definisjon er at det en person normalt ser på 60 meter, ser en svaksynt kun på seks meters avstand.
De sier videre at mange får en redusert livskvalitet når synet blir dårligere, og behovet for informasjon er stort.
– Mange forteller oss at de har de problemer med synet selv om de bruker briller, bedyrer Bjørnstad Halvorsen.

Tilrettelegging
En som er svaksynt kan ha en varierende synsfunksjon. Under noen lysmessige forhold kan en som er svaksynt for eksempel fungere som blind. Enkelte kan slite med «flekker» på synet, andre har tunnelsyn, mens noen kan se tålig bra under én type lysforhold og svært dårlig under andre lysforhold.

– Vi vet også at en person som har eller får diabetes eller slag kan får redusert synskvalitet, og vi råder alltid dem som under et husbesøk forteller oss at de har fått diabetes, om å kontakte lege eller optiker for å få en synstest, forteller Storaker.
Synsvansker kan ha konsekvenser som medfører behov for tilrettelegging, hjelpemidler og bruk av spesielle kompenserende ferdigheter og teknikker
– i barnehage, skole, hjem, arbeid og fritid. Dette er noe av det Blindeforbundet i disse dager reiser land og strand og informerer om.

Flere givere
Gjennom dør-til-dør-aksjonen håper de tre også å få med nye faste givere.

– Pengene vi får inn skal brukes til aktiviteter og økt tilbud til medlemmene i Blindeforbundet, sier de tre. Pengene kommer godt med, all den tid én av tre inntektskroner er offentlige overføringer, mens to av tre kroner av driftsmidlene hentes fra innsamlede midler.
Enkelte ganger kan det være svært om å gjøre å få gjennomført en synstest og eventuell behandling svært raskt.

– En optiker har å henvise personer som sliter med synet til lege/sykehus. Vårt råd til alle som sliter med synet er å gjennomføre en undersøkelse hos optiker. Har man store utfordringer som krever videre behandling, kan optiker henvise videre. Oppdager optikeren at man har sykdommer, som for eksempel grønn stær, er det helt avgjørende å få en rask behandling. Vi har flere eksempler på personer som to dager etter å ha vært hos optiker, har blitt operert og hvor synet er blitt reddet, sier Sigrun Storaker.

Mange aktiviteter
Blindeforbundet på Agder har en rekke aktiviteter og tilstelninger som er åpen for alle som ønsker det.

– Vi har synsmestringskurs, en lang rekke kurs i alt fra mobiltelefonbruk, matlaging og håndarbeid til fjellturer og ferieopphold. Vi vet at det betyr mye å møte andre i samme situasjon. Derfor har vi tilbud til alle aldersgrupper, også barn og unge. Juridisk bistand, personlig oppfølging og hjemmebesøk, og en rekke sosiale aktiviteter er bare noe av det Blindeforbundet tilbyr.

– Når vi nå gjennomfører dør-til-dør-aksjonen, er vi lett gjenkjennelige. Vi har alle ID-papirer, og en førerhund i snor rundt halsen, samt en egen informasjonspad, opplyser Karianne Bjørnstad Halvorsen.