fbpx
Annonse:
VETERANFLY: Trang Kabin Og Spinkelt Bygd Med En 90 Hk Luftkjølt Motor Skremmer Ikke Carl Erling Jæger Fra å Lette Med Denne Army Cub’en Fra Tidlig 50-tallet. Opprinnelig Ble Det Brukt Som Observasjons-fly For Feltartilleriet.
VETERANFLY: Trang kabin og spinkelt bygd med en 90 hk luftkjølt motor skremmer ikke Carl Erling Jæger fra å lette med denne Army Cub’en fra tidlig 50-tallet. Opprinnelig ble det brukt som observasjons-fly for feltartilleriet.

Kjevik flyklubb: Luftig moro under himmelen

Har du lyst til å fly selv, har Kjevik Flyklubb fly til disposisjon. Mangler du lappen for fly? Klubben kan hjelpe med det også.

PÅ SKOLEBENKEN: Helge Aasen (bakerst) og Carl Erling Jæger demonstrerer hvordan man innretter seg når veteranflyet brukes til opplæring. Instruktøren sitter bak med egen stikke.

– Flyskolen er en viktig del av klubben og vi utdanner til privatflygersertifikat, forteller Carl Erling Jæger som er en av instruktørene i klubben.
Vi treffer ham en lørdag formiddag ved hangaren som klubben disponerer på Kjevik. Inne i halvmørket skimter vi flyet, et Piper Warrior III med kjennetegn LN-KFK fra 2006. Det må bli på bakken i dag siden tåka henger tungt over Tveit. Vi hadde i utgangspunktet håpet på en aldri så liten luftetur.

– Flyet er ikke sertifisert for instrumentflyvning i redusert sikt. Vi opererer i henhold til visuelle flygeregler, noe som betyr at vi må ha sikt forover og til bakken for å kunne navigere. Er været for dårlig blir vi på bakken.

Kostbart sertifikat
Normalt kreves det god helse for å kunne ta lappen på privatfly, med legeattest fra lege som er godkjent for å utstede attest til de som skal fly.

– Teoridelen er adskillig mer omfattende enn når du leser til vanlig bilsertifikat, men for de som går inn for det, er det helt overkommelig. Det er basert på selvstudium over nettet, pluss at vi har noe undervisning og temakvelder i klubben.

– Kjøretimene er jo det dyreste når vi skal ta bilsertifikat, hvordan stiller det seg med fly?

– Her snakker vi om et minimum på 50 timer i lufta, så det er klart det koster. Vi regner et sted mellom 80 000 til 90 000 kroner for hele utdanningsløpet, opplyser Carl Erling.

For å ta flytimer må en være fylt 15 år og sertifikat kan utstedes etter fylte 17 år. Medlemmene i klubben har altså tilgang til et småfly, og det er dette som brukes i opplæringen.

– Det er et veldig snilt og behagelig fly som dekker de fleste behov i klubben. Det har plass til fire voksne. Med en motor på 160 hestekrefter gjør det 100 knop, tett på 200 kilometer i timen, forklarer han.

Medlemmene i klubben kan leie flyet til en pris av 1560 kroner per time, da er drivstoff inkludert. Mange tar med venner og familie for å dele på utgiftene.

Militær veteran
Carl Erling er medeier i et annet fly som står i samme hangar, et veteranfly fra tidlig 50-tallet, et Army Cub som er bygget på samme fabrikk i USA som det moderne flyet klubben disponerer.

– Det er opprinnelig et militærfly, designet så langt tilbake som på 30-tallet. Det ble brukt til observasjoner for feltartilleriet. Det var i tjeneste helt frem til 1990, da ble det overført til sivilt register, og i 2014 havnet det i klubben, forteller Carl Erling.

– Flyene, det var flere som kom til Norge av denne typen, var en del av Marshallhjelpen fra USA etter krigen, supplerer Helge Aasen, et annet klubbmedlem som har tatt turen til Kjevik denne lørdagen.

– Med dette flyet er vi tilbake til det grunnleggende. Det er mer krevende å fly enn moderne fly, men så blir du en god flyger også, om du tar opplæringen på dette.
Flyet er utstyrt med stikke til både elev og instruktør som sitter etter hverandre i en cockpit som er av den trange sorten. For å komme inn og ut kreves en smule akrobatikk.

– Når vi først er på plass sitter vi ganske godt, forsikrer de to.

Må sveives i gang
En luftkjølt motor på 90 hestekrefter er alt som skal til for å få det lette flyet opp i lufta. Vingene består av et lett rammeverk av aluminium trukket med kunststoff. Litt forskjell fra moderne småfly som er bygget i aluminium tvers igjennom. For å starte motoren, må tenningen først slåes på, så må piloten, eller en hjelper, sveive propellen til den begynner å svive, omtrent som å starte en gammel sjektemotor uten selvstarter.

– Det er mye morsommere å fly dette, dessuten klarer det seg med kortere rullebane enn det andre flyet vårt. Ikke sjelden tar jeg turen opp Setesdal hvor det finnes korte landingsstriper både i Evje og i Valle som passer for dette flyet, forklarer Carl Erling.

Både Carl Erling og Helge er for veteraner å regne i klubben, med medlemskap tilbake til 2001.

Klubben, som ble stiftet i februar 1947 har i dag rundt 60 medlemmer.

 

ENKELT: Førerplassen i veteranflyet er nokså enkelt utstyrt, i alle fall i flysammenheng, Men det fungerer, og det er visstnok morsommere å fly enn et moderne småfly.