fbpx
Annonse:
INTERESSANT: Forfatter Cecilie Lønn Synes Det Er Interessant Hvordan Barnevandringene Ikke Anerkjennes I Større Grad Som En Del Av Vår Historie. Hun Er Selv Aktuell Med Boken Om Tabita Fra Skogene.
INTERESSANT: Forfatter Cecilie Lønn synes det er interessant hvordan barnevandringene ikke anerkjennes i større grad som en del av vår historie. Hun er selv aktuell med boken om Tabita fra skogene.

Ønsker å belyse en viktig del av historien

En lærebokforfatter følte seg kallet til å formidle historien om Tabita – en fiktiv barnevandrer, men tar utgangspunkt i en del av historien som hun mener det snakkes for lite om.

 

Cecilie Lønn er ute med sin 17. bok. Denne gangen har hun tatt spranget fra skolebøker til skjønnlitteratur.
– Mine tidligere bøker har vært lærebøker i spansk og i norsk for utlendinger.

Sniker inn historier

En dag tok hun seg selv i å legge inn stadig flere fortellinger i lærebøkene sine. Selv om hun skriver lærebøker for både nybegynnere og viderekomne, liker hun å bruke språket i all sin bredde, men denne gangen skjedde det noe helt spesielt.
– Jeg hadde ingen lærebok for øyet, men denne fortellingen kunne passet for nybegynnere. Språket er veldig enkelt. Den er ikke direkte lettlest men inneholder illustrasjoner som støtte til teksten.

Fiksjon

Boka det er snakk om er «Tabita fra skogene – en barnevandrerfortelling», hvor Lønn forsøker å skildre hvordan det var å være barnevandrer på Sørlandet på 1800-tallet.
– Det er ikke tatt ut av kontekst, men det er heller ikke meningen å belyse historiske hendelser. Dette er ingen faktabok men jeg skaper konstellasjoner rundt en hovedperson. Jeg prøver å sette meg inn i hvordan det var å bli sendt ut, med dårlige klær og sko, langt vekk fra familen.

Hensikten med boken er å opprettholde en forbindelse med det som har vært vår historie, både på et nært og et større plan.
– Dette handler om det nære planet. Vi var fattige en gang, her i landet. Jeg synes det er spennende å fordype meg i hvordan vi forholder oss til det at barn måtte ut og søke jobb.

Underkommunisert

Forfatteren synes det er viktig å ikke miste kontakten med hvordan samfunnet var før.
– Vi har mye lære av det, og det er rart å tenke på at vi har en så trist og sterk historie rett rundt hjørnet fra hvor vi beveger oss. Jeg synes det er fascinerende at vi ikke forholder oss til den delen av historien i større grad enn vi gjør.

Ideen er å gjøre noe for landsdelen.
– Nå er det jo ingen serie, ennå, men boka er jo merket med «Sørlandsfortellinger», så jeg håper å kunne sette på kartet noe av det som tilhører vår historie, og kanskje lære noe av det.

Skribenten snakker om ydmykhet – hvordan vi tar velferden og familien vår for gitt.
– Jeg ønsker ikke å være moraliserende, men jeg håper at fortellingen kan bidra til at vi reflekterer mer over de nære ting, som hvordan vi oppdrar barna våre og forholder oss til andre mennesker. Jeg opptrer mer spørrende og undrende enn predikerende.

Kom raskt

Boka ble til ved en tilfeldighet, på et venterom hos legen, hvilket var en sterk opplevelse.
– Fortellingen bare rant gjennom meg. Den kom som et skudd, og da jeg gikk ut av legekontoret kunne jeg se hvor hun hadde vandret. De vandret jo her rundt oss. Hvorfor lar vi oss ikke fengsle?

Hun presiserer at hun ikke har noen barnevandrere i slekten.
– Ikke som jeg vet. Jeg tror det har mer med en kjærlighet for landsdelen å gjøre. Jeg har bodd mange år i Oslo, siden jeg var 19, og vært litt usikker på om jeg noen gang skulle klare å vende tilbake til Sørlandet. I Oslo føltes alt lettere. Man kan skli inn i mengden. I Oslo var det flere ting som var ansett som normalt og man kunne være mer kreativ.

Savnet røttene

Hun følte ikke seg annerledes og hadde ikke behov for å skille seg ut.
– Jeg følte mer at folk ikke fikk være annerledes. Det var ikke rom for det. Her på Sørlandet skal ting være mer i visse former. Det gjorde meg litt ukomfortabel. Jeg trodde ikke at jeg ville føle tilhørighet hvis jeg flyttet tilbake. Det var noe med «systemet». Men jeg har jo røtter her.

Hun håper selv på en fortsettelse av fortellingen av Tabita.
– Vi får se hvordan boka blir tatt imot av leserne.