fbpx
Annonse:
Illustrasjonsbilde:Colourbox.com
Illustrasjonsbilde:Colourbox.com

Advokat- og eiendomsspalten: Skifte eller uskifte?

Fakta:


Adv. Geir Skivik
982 86 000 /geir@skivikmail.no 

Dersom du har spørsmål til tema som tas opp i spalten eller har forslag til tema kan du kontakte oss på mail: advokat@skivikmail.no eller ringe oss på 926 15 100

Skivik & Co Avenyen 3, Sørlandsparken

Når ektefelle eller samboer dør, må den gjenlevende ofte ta stilling til om vedkommende vil foreta et arveoppgjør (skifte) etter avdøde eller overta avdødes bo i uskifte.

 

De fleste ektefeller har felleseie, og når en av dem dør, opphører felleseiet. Da skal felleseiet deles, slik at gjenlevende får sin del og de øvrige arvingene etter avdøde får sin. Også for samboere vil det ofte være slik at det må foretas et skifte når den ene går bort.  En slik deling kan være en stor belastning både økonomisk og personlig for den gjenlevende. Vi har derfor regler som ofte vil gjøre det mulig å utsette arveoppgjøret.

Hva betyr det å «sitte i uskifte»?
Uskifte innebærer at skiftet/arveoppgjøret etter førsteavdøde helt eller delvis utsettes og at gjenlevende med noen unntak kan disponere eiendelene og midlene som overtas i uskifte. De øvrige arvingene må da vente på sin arv til lengstlevende dør eller senere velger å skifte boet med arvingene.

Kan arvingene nekte gjenlevende å sitte i uskifte?
Hvis avdøde ikke hadde særskilte livsarvinger (særkullsbarn), kan lengstlevende velge å sitte i uskifte uten at dette krever samtykke fra de andre arvingene. Omfanget av uskifteretten er imidlertid ulik for ektefeller og samboere. En ektefelle har rett til å overta hele felleseiet i uskifte. Etter omstendighetene kan en ektefelle også ha rett til å overta eiendeler som avdøde hadde som særeie i uskifte. En samboers rett til å overta avdødes eiendeler i uskifte er begrenset til felles bolig og innbo samt bil og fritidseiendom som tjente til felles bruk for avdøde og gjenlevende.

Hvis avdøde hadde særkullsbarn er retten til å sitte i uskifte begrenset til de tilfeller særkullsbarna (eller deres verge) gir aksept for at gjenlevende overtar hele eller deler av boet til avdøde i uskifte.

Fordeler og ulemper med å sitte i uskifte
I mange tilfeller vil uskifte være en god ordning for gjenlevende, men det bør gjøres en grundig vurdering i hvert enkelt tilfelle. Det er flere forhold man bør ta hensyn til ved denne vurderingen. Jeg skal nedenfor nevne noen av disse:

Avdødes økonomi
Hvis man overtar boet uskiftet, overtar man også ansvaret for avdødes gjeld. Dersom avdøde hadde mer gjeld enn eiendeler, bør man som hovedregel ikke overta boet i uskifte.

Skjevdeling
Hvis lengstlevende har formue som kan holdes utenfor skiftet etter reglene om skjevdeling, vil denne retten falle bort dersom lengstlevende velger å overta avdødes bo i uskifte. Dette kan få uheldige økonomiske konsekvenser for lengstlevende og lengstlevendes arvinger.

Samtidig er det slik at dersom det var avdøde som hadde skjevdelingsmidler kan det være en stor fordel for lengstlevende å sitte i uskifte for på den måten å eliminere skjevdelingsretten for arvingene til førstavdøde.

Forsikringer
Dersom lengstlevende mottar et forsikringsbeløp etter avdøde, bør man vurdere om dette er av slik størrelse at man skal avstå fra å benytte retten til å sitte i uskifte. Velger man å overta avdødes bo i uskifte, vil forsikringen inngå i boet som på et senere tidspunkt skal skiftes med avdødes arvinger. 

Arvefellen mange ikke vet om
Med «mine, dine og våre barn» kan arveprosessen ofte være vanskelig. Det er mange hensyn å ta før man velger å sitte i eller velger å gi samtykke til uskifte. Hvilke valg man foretar kan ofte få stor økonomisk betydning, og min erfaring er at svært mange ikke har oversikt over og kontroll på dette.

I forbindelse med skilsmisse er begrepet skjevdeling kjent for de fleste. Det vil si at ektefellene ved deling av verdiene som hovedregel kan holde utenfor delingen de verdiene de brakte med seg inn i ekteskapet, samt arv og gaver man har mottatt under ekteskapet.

Like kjent er det ikke at barna etter avdøde ektefelle har rett til å tre inn i sin mors eller fars skjevdelingskrav, og kanskje helt ukjent for de fleste er det at skjevdelingsretten faller bort dersom barna uten betingelser gir samtykke til at deres stemor eller stefar kan sitte i uskiftet bo. Også for den gjenlevende ektefellen vil dennes skjevdelingsrett falle bort dersom ikke arveoppgjøret foretas straks.   

Som denne korte oppsummering forhåpentlig viser er det mange vurderinger som bør tas i forbindelse med et dødsfall, og mange av dem kan få svært ubehagelige økonomiske konsekvenser hvis man ikke har oversikt over reglene som gjelder. Ofte vil det være vanskelig å orientere seg om reglene samtidig som man er i en sorgprosess. Mange opplever det også vanskelig eller sårt å ta disse spørsmålene opp med de andre arvingene. Jeg vil derfor anbefale at man ikke forhaster seg med disse avgjørelsene, men bruker den tiden som loven gir før man bestemmer seg for veien videre.