fbpx
skip to Main Content
OPPUSSING: Flere av sentrene har blitt oppusset for norske midler. Foto: Privat

Han hjelper kriminelle mødre til et bedre liv

Fra kriminell våpendesperado og narkoman til å advare skoleungdom mot narkotika, for så å hjelpe unge kriminelle mødre. Magne Gulbrandsen har levd et liv utenom det vanlige.

Tusenvis av mennesker i inn- og utland har hørt Magnes budskap og advarslene hans om at narkotika.  I Ukraina har han reddet barn og mødre fra skjebner verre enn døden, likevel er det en ydmyk mann Sørlandsavisen får prate med.

En våpendesperado
I hans gamle liv var Magne mest kjent som våpendesperadoen fra Kristiansand. I følge et oppslag i VG, fra den tiden, hadde han narkogjeld og ble kjørt inn i skogen i Sverige for å dø.

STOR FAMILIE: Magne og Olga med sine fire barn på tolv år, syv år og tvilling jenter på fem år. Foto: Privat

– Da vi kom ut i skogen ble jeg beordret ned på kne og han ene dro frem en pistol og satte den mot tinningen min. De måtte jo sette et eksempel om de skulle få inn gjelden fra andre, forteller Magne.

Innkreverne sa de kunne slette gjelden om han tok livet av en annen som skyldte enda mer penger fra Kristiansand.

– Jeg skaffet meg en ombygd pistol med dumdum kuler og hadde en avsagd hagle under jakken. Så gikk jeg på jakt. Plutselig stod han foran meg i Markens. Jeg trakk pistolen og traff han i beinet. Han løp og jeg etter. Jeg avfyrte et skudd til og traff han i bakhodet så han seilte overende, forteller Magne åpenhjertelig.

På Politihuset ble det liv. De forberedte seg med skuddsikre vester og bevæpnet seg.

– Men politibetjent Tangstad, han som er svømmetrener nå, sa til de andre at han skulle fikse dette. Han ringte meg og sa at vi måtte ta oss en kaffe, og det gjorde vi. Vi ble enige om at jeg skulle komme inn fredelig og greit. Det var mange som kikket stort da vi kom inn dørene på politihuset, minnes han.

«Jaktbyttet» overlevde, og Magne ble dømt til ett års fengsel.

Døden nær til livsglede
Men, 13. september i 1989 klokken 18:30 skjer det noe viktig i Magnes liv.

– Jeg var på vei til byen for å hente pengene min daværende prostituerte kjæreste hadde tjent for å kjøpe narkotika. Jeg veide 47 kilo og kjente på meg selv at jeg ikke hadde lenge igjen, forteller Magne.

DET FØRSTE SENTERET: Magne utenfor det første senteret i Donetsk som de pusset opp og innredet flott og moderne i Norsk kvalitet. I dag ligger dette i krigsområdet. Foto: Privat

Da skjedde det noe han ikke var forberedt på: Fire personer fra den kristne kafeen Street Aid inviterte han inn på kaffe.

– Jeg vet ikke hva som skjedde, men den ene damen som het Kjersti hadde en sånn utstråling at jeg bare begynte å gråte, og jeg hadde ikke grått på ti år. Jeg fikk ikke frem et ord, men jeg ble med på kafeen, sier han.

Der bestemte han seg for å bli kristen og samme kveld ble han med på en gård hvor Street Aid drev et rehabiliteringssenter for rusmisbrukere.

– Abstinensene forsvant. Jeg hadde ikke lyst på røyk, og normalt sett røykte jeg 70 sigaretter og hadde en sekspakning med øl hver dag i tillegg til narkotikaen, sier Magne.

Rehabiliteringssenteret var en del av Teen Challenge, et kristent senter bygget på strenge prinsipper med verken radio, tv eller aviser. Arbeidstrening var også en viktig del av konseptet sammen med Bibelundervisning.

– Mange kalte det for hjernevask, men jeg brydde meg ikke, for hjernen min trengte jo et helt bad, sier Magne og ler godt.

Sprakk ut på kjøret igjen
Siden arbeidet Magne for Maritastiftelsen hvor han sammen med Roar Skumlien turnerte skoler i inn- og utland på vegne av helsedepartementet. Her fortalte han om sine erfaringer med narkotika og advarte ungdom.

– Vi ble invitert til Tsjekkia av Justisdepartementet, og jeg husker sjåføren til Justisministeren kom og hentet han. Han kom i uniform, utspjåket som Donald Duck og sa han skulle gjøre alt hva jeg ville. Så den første beskjeden han fikk var å komme i jeans og t-skjorte neste dag, smiler Magne.

Etter Europaoppholdet arbeidet Magne som renholder i Oslo, og slet seg helt, noe som gjorde at han flyttet tilbake til Kristiansand. Her fikk han en smell i ryggen som gjorde at han måtte ta smertestillende. I 1995 sprakk han, endte på kjøret igjen og begynte å selge heroin.

– Heldigvis ble jeg tatt veldig fort. Jeg fikk en dom på to og et halt år, og sonet på Ullersmo, sier Magne og fortsetter:

– Her fikk jeg besøk av Jens Møller som drev Maritagården i Danmark og sa at når jeg kom ut måtte jeg komme rett til han. Det var tøft, og nedverdigende, å erkjenne at jeg selv måtte benytte meg av senteret jeg hadde vært med å starte opp.

Etter å ha sonet to tredjedeler av straffen slapp Magne ut, dro rett til Danmark og kom seg på beina igjen.

Sinnssykehus i Ukraina
Siden underviste Magne ved et rehabiliteringssenter i Donetsk i Ukraina. Senteret var et tidligere sinnssykehus fra 1917, og forholdene var dårlige.

– Jeg underviste 30 menn som var på senteret, og fikk et hjerte for disse. Så jeg sa at jeg skulle komme tilbake for å hjelpe ordentlig, og dro til Danmark. Jeg visste nå at jeg skulle flytte til Donetsk, sier Magne.

DEN FØRSTE JENTA: Magne sammen med den første jenta han hjalp bort fra gatelivet. I dag har hun et godt normalt liv. Foto: Privat

Vel hjemme i fødebyen ble det tatt mange telefoner. Mange ville bidra, og til slutt var en 40 fots kontainer fylt med byggevarer og klær.

– Jeg pakket to bagger og gikk på flyet, og flyttet til Donetsk. Der ble jeg møtt av en som kunne engelsk, som kjørte meg til senteret og slapp meg av blant 30 stykker som ikke kunne engelsk. Vi fant jo opp et eget språk for å forstå hverandre, så når en tolk kom etter to måneder så var jeg litt ødelagt språkmessig, sier Magne og ler godt.

Gjennom senterets leder ble Magne engasjert i fengselsarbeid. Flere av undervisningsrommene ble pusset opp med hjelp fra Norge.

– I et av fengslene ble belegget og en del av utstyret borte. Da jeg kom inn på fengselsdirektørens kontor for å gi beskjed om dette, fant jeg alt på hans kontor. Da begynte jeg å spikre fast beleggene, sier Magne.

Grusomme tilstander
Sammen med kona Olga fant han at nøden var spesielt stor i kvinnefengslene. Her kunne damene bli arrestert uten å vite om barna fikk omsorg på utsiden. Noen var gravide, og andre ble det gjennom fangevokterne.

– Situasjonen til disse kvinnene var tragisk og jeg satt hjemme en kveld, kikket meg rundt hvor min kone og nå førstefødte sønn satt. Da fikk jeg en idé om å starte et senter hvor kriminelle mødre og deres barn kunne få et nytt og bedre liv.

Et hus på 600 kvadratmeter, uten vinduer, ble kjøpt og Bertine House ble en realitet, mye takket være lokale bedrifter. Tre år senere kunne senteret åpne i nyoppussede lokaler. Den første jenta ble hentet fra gata i Kiev, 17 år gammel, hvor hun bodde blant uteliggerne med et barn og var gravid med nummer to.

– Jenta ønsket å ta abort, men ble heller boende på senteret hos oss hvor hun fikk all hjelp hun trengte. Dette ble det første barnet som ble født på senteret, sier Magne rørt, vel vitende om at han selv fikk beskjed av legen at han ikke kunne få barn og nå har han fire.

Krigen kommer
Midt oppi det hele erfarte Magne at helsen begynte å skrante. Kronisk kreft, leverproblemer, hepatitt C, diabetes, tæring og brokk, for å nevne noe.

– Jeg var jo litt redd for å styrke med og ikke etterlate min familie trygghet, så jeg begynte prosessen å flytte hjem til Norge, og fem år senere flyttet vi alle sammen til Kristiansand, forteller Magne.

Året etter brøt det ut krig i Donetsk, og takknemligheten for å komme seg ut i tide var stor, samtidig fortvilelsen for de som var igjen. Senterets brukere ble evakuert til et hus i Poltava hvor en senterets tidligere brukere nå jobbet og bodde.

– Hun inviterte alle til å komme unna krigsområdet og bo hos henne inntil det var fred igjen. Så alle sammen flyttet inn i det lille huset og bodde mer eller mindre oppå hverandre. Vi nektet å gi opp, sier Magne.

Freden lot vente på seg og selv i skrivende stund er det væpnede kamper i Donetsk sine gater.

DAGENS SENTER: I dag bor mødrene sammen med sine barn ved senteret i Poltava. Foto: Privat

Åpnet nytt senter
For to år siden fikk han nok midler til å starte opp et nytt Bertine senter i Poltava. Det siste har Magne og andre lokale krefter pusset opp huset.

– Innvendig er alt nytt bortsett fra det elektriske, som også kunne trenge en oppdatering, sier Magne.

Daglig har Magne møter med staben og jentene på senteret i Poltava, som nå har plass til 8 jenter til når den månedlige økonomien er på plass, via Skype.

– Drømmen er å kunne få bygge ett eller to hus til, slik at vi kan hjelpe enda flere barn og deres mødre ut av elendighet, sier Magne.

Hjemme i Kristiansand jobber Magne som håndverker. Samtidig er Magne med på et samarbeidsprosjekt som heter Barna i Ukraina som sender ned to-tre containere i året med klær og nødvendig utstyr til 25 barnehjem og sentre.

Back To Top