fbpx
skip to Main Content
Foto: Valentina Hoxhaj

Ukas Navn: Rune Andersen

Han er kanskje best kjent som komikeren med de tusen stemmer. Nå viser Rune Andersen fra Kristiansand opp nye kunster i TV2’s matprogram «Fjellmat».

Hva gir deg glede i livet?
Hva gir meg glede i livet? Det er mange ting det. Det som gir meg aller mest glede er sønnen min, Edvard. Han er det gøyeste jeg vet. Det gir meg også en enorm glede å stå på scenen. Jeg har nok en gang i tida sagt at jeg er en sånn applaus-junkie, fordi det er et sånt fantastisk rush. Jeg føler meg vanvittig privilegert som kan stå på scenen. Å gjøre en jobb som du får applaus for, og få betalt i tillegg.

Hva gjør deg trist?
Det som gjør meg trist er urettferdighet. Det gjør meg trist. Eldreomsorgen, som den saken nå nettopp her i Arendal med det ekteparet som ikke får lov til å bo sammen før helseministeren kom og tok affære. Det er så grusomt. Det fins ikke empati i noe sånt, det er rett og slett «prinsipprytterne» som ikke ser mennesket. Det gjør meg usigelig trist.

Hvis du var strandet på en øde øy og kunne tatt med deg en ting, hva ville det vært?
Hvis bare jeg kunne tatt med én ting, så ville det vært fiskesnøret.

Liker du å fiske?
Nei. Det er rart at jeg bor på en øy, men ikke liker å fiske, og ikke liker jeg å bade. Jeg elsker havet. Elsker å være på og ved havet, men ikke i det.

Hvis du kunne valgt en person du kunne hatt med deg til en øde øy, hvem ville du valgt?
Thorvald Stoltenberg. Det hadde vært vanvittig berikende. Han er et utrolig flott menneske. Han har masse kunnskap og masse erfaringer.

Hva brenner du for?
Jeg brenner for Stine Sofie-stiftelsen. Barn som opplever vold i nære relasjoner, det gjør meg så opprørt, så sint. Mer sint enn trist. Jeg brenner også for eldreomsorg.

Hva ville du bli da du var liten?
Country-sanger. Bjøro Håland var mitt store idol. Det er han enda.

Hva er den beste opplevelsen du har opplevd i ditt liv?
Å bli far. Det er hva alle sier, men det er faktisk det. Det skjedde så sent i livet at jeg ikke hadde trodd at jeg skulle få oppleve det. Og det var desto større.

Hvis du kunne gått tilbake i tid og endret på noe, hva ville det vært?
Jeg skulle ikke gått opp i slengtauet da jeg var 12 år gammel. Jeg datt ned fra cirka ti meter og knuste hoftekula. Og det er noe som har forfulgt meg siden. Noe som gjør at jeg ikke kan sparke fotball med sønnen min, som jeg så fryktelig gjerne skulle.

Hvem er du bak maska og parodier?
Jeg er nok ganske melankolsk, sjenert og tenksom. Det er mange som blir litt overrasket over det, fordi de tror at det bare er meg slik jeg er nå med dere. Men det jeg gjør nå er også en rolle. Det er roller jeg trives med og det er roller jeg velger, men bak det så er jeg nok litt mer stille.

Hvem eller hva har inspirert deg?
Jeg hadde ikke vært i et teater i mitt liv før jeg stod på scenen. Den personen som har inspirert meg er en som heter Alex Scherpf. Det er han som har lært meg det jeg kan. Han er min Maestro.

Hva var det som fikk deg til å bli skuespiller og komiker?
Det var tilfeldigheter. Jeg begynte på lærerskolen. Det var sånn at alle som gikk første året på lærerskolen måtte lage en kulturkveld, som de kalte det. Det var en egen revy. Jeg ble med på det og da møtte jeg Knut Nærum. Så ble det studentrevy. Etter det har det bare skjedd sånn tilfeldig.

Du har hatt bakgrunn i Løgnaslaget i mange år, hva fikk deg til å bli med på det?
Det var Per Inge Torkelsen som ringte og spurte meg i 1994 mens jeg stod og malte dører, og siden har jeg vært med. Den første revyen var i 1995.

Ler du av dine egne vitser?
Ja, dessverre. Helst når andre ikke ser det. En må synes at det er morsomt selv, eller så er det ikke noe vits å fortelle dem.

Du er aktuell i TV2’s matprogram «Fjellmat», hva fikk deg til å bli med på det?
Det var en som heter Anders Martinsen fra Kristiansand, som hadde idéen om å ta meg med.

Liker du å lage mat?
Åja, jeg er fryktelig glad i å lage mat, men det betyr ikke at jeg er så vanvittig flink. Jeg liker å bruke lang tid, så det er umulig å ha gjester. De må jo vente i timevis.

Hvem er det som lager maten hjemme?
Jeg bor for meg selv, så det er meg. Min kjære bor i Østerrike, så det blir vanskelig å få det til. Når jeg er på Bømlo sammen med sønnen min så lager jeg mat der også. Jeg bodde på Bømlo i 11 år, men jeg flyttet derfra for 6 år siden til Randøya.

Hvordan er det å sjonglere showlivet og familien?
Det er en utfordring, men det lar seg løse. Jeg må reise litt. Hun bor i Østerrike og jeg bor i Kristiansand, og delvis i Oslo. Edvard bor i Bømlo på Vestlandet, så det blir litt farting.

Hva er det beste ved å være komiker?
Lønna! Nei, men det gir meg en økonomisk frihet. Lønna og applausen.

Glemmer du teksten?
Ja, jeg glemmer teksten. Det skjer ikke hver kveld, men det skjer ofte. Det er den skrekken alle har, men det er et rush det også.

Har du presentasjonsangst?
Jeg har konstant presentasjonsangst. Alltid, og det skal man ha synes jeg. Det har med respekt for publikum å gjøre. Jeg er alltid nervøs når jeg går på scenen. Jeg har aldri opplevd å ikke være nervøs.

Hva gjør du for å overkomme angsten?
Da går jeg ut på scenen. Det er noe med den første responsen fra publikum. Vi har selvfølgelig dårlige dager på jobb vi og, men sånn er det. Den dagen jeg ikke er nervøs, da tenker jeg at er det noe galt.

Back To Top