fbpx
Annonse:
GODE VENNER: Her Er Lisbeth Avbildet Med Pasienten Sahondra På Madagaskar.   Foto: Mercy Ships/Deb Louden
GODE VENNER: Her er Lisbeth avbildet med pasienten Sahondra på Madagaskar. Foto: Mercy Ships/Deb Louden

Jobber som frivillig sykepleier i Afrika

– Jeg ble sykepleier fordi jeg ønsket å dra ut med Africa Mercy, forteller Lisbeth Harveland (58). Hun har nettopp kommet hjem fra Cotonou i Benin, der verdens største privateide sykehusskip ligger til kai.

Fakta: Mercury Ships

Foto: Ruben Plomp

  • Grunnlagt i 1978
  • 2,35 millioner mennesker i 75 land har fått behandling gjennom Mercy Ships
  • Årlig over 1200 frivillige fra over 40 nasjoner, og har kontorer i 16 land
  • Over 50 prosent av verdens befolkning kan relativt enkelt nåes av flytende sykehusskip
  • Til nå har Mercy Ships utført 80 000 gratis operasjoner og tannpleie til 110 000 mennesker

Kilde: Mercy Ships

M/S Africa Mercy drives av Mercy Ships, en hjelpeorganisasjon som tilbyr gratis helsetjenester i noen av verdens fattigste land. Africa Mercy jobber hovedsakelig rundt kysten av Vest-Afrika, hvor det er lite eller ingen tilgang til helsehjelp.

Få ressurser
Lisbeth var først utdannet hjelpe­pleier, men tok sykepleier­utdanningen i voksen alder fordi hun ønsket å dra ut med Africa Mercy. Hennes første møte med Afrika var som sykepleierstudent. I 2000 var hun i praksis på Haydom Lutherske sykehus i Tanzania.

– Det var kjempe spennende, men det å jobbe afrikansk med få ressurser var tøft. Vi måtte vaske engangs­hanskene fordi de hadde så lite utstyr. Dette var et norskdrevet sykehus, et av de beste i Tanzania. Det fikk meg til å lure på hvordan det er på et vanlig afrikansk sykehus, sier hun.

Hun ble svært frustrert over de ­manglende ressursene, hygienen og at pasienter med smerter måtte vente.

– Det var vanskelig å takle, sier Lisbeth.

Drøm i oppfyllelse
Hennes ønske om å reise ut som frivillig med Mercy Ships gikk i oppfyllelse i 2011. Da lå skipet Africa Mercy i Freetown, Sierra Leone. For Lisbeth var det en veldig spesiell opplevelse å komme til havneområdet første gangen. Det var ikke bare et ønske som gikk i oppfyllelse, en nattedrøm fra barndommen ble gjenskapt og plutselig sann.

– Som liten hadde jeg livlige drømmer om et hvitt skip, noe jeg aldri forstod. Da jeg sto på kaien og så på hvite skipet Africa Mercy skjønte jeg at dette var drømmen min.

Siden har turene med sykehusskipet vært årets høydepunkt for Lisbeth. Hun har vært på Africa Mercy fem ganger i alt.

GIVENDE: Lisbeth koser seg med barna på sykehusbåten, her er hun sammen med gutten Ben. Foto: Mercy Ships/Deb Louden

Dype inntrykk
Det er ikke alltid like enkelt å ­kommunisere med pasienter som snakker fransk eller lokale stammespråk. Lisbeth synes at det er utfordrende å måtte bruke tolk for å forklare hva som skal skje.

– Småprat som jeg er vant med hjemme­­fra er vanskelig når jeg ikke kan fransk, forklarer hun. Hun opplever likevel at hun kommer langt med et smil og med å holde noen i hånden.

Pasientene hun møter gjør ofte dype inntrykk. Deres fortvilelse står skrevet i ansiktet. Noen kvinner lider av obstetrisk fistula, en tilstand som oppstår etter vanskelige fødsler uten kyndig helse­hjelp. Disse kvinnene blir inkontinente og lukter stram urin.

– Kvinner med fistula er ofte uglesett av stammene eller familien. Mange får ikke bo med familien eller hos stammen fordi de beskyldes for å være forhekset. Når de kommer til oss, blir de sett og elsket. Det kan bety veldig mye for disse pasientene at noen bare legger en arm rundt dem, sier Lisbeth og legger til:

– Det er noen som klyver mer inn på hjertet enn andre, for å si det slik.

Gleder seg
Lisbeth gleder seg allerede til neste gang hun får dra tilbake til sykehusskipet. Hun oppfordrer andre om å bli med de mange ti-talls norske frivillige som hvert år mønstrer ombord for å hjelpe noen som virkelig trenger det.

– Jeg anbefaler det sterkt! Hvis du vil gjøre noe utenom det vanlige, hvis du vil hjelpe mennesker som virkelig trenger det, er dette en fantastisk måte å gjøre det på, smiler den hjertevarme kvinnen.

Pasienthistorie
En av pasientene Lisbeth har blitt kjent med ombord på Africa Mercy er 45 år gamle Gisele, som har en vanskelig og tøff sykdomshistorie. Som 28-åring ventet hun og hennes mann deres første barn. Hun hadde allerede spontanabortert en gang. Nå gledet hun seg ekstra mye til å endelig bli mor og at hun og mannen skulle bli en familie. Gisele mente, som mange afrikanske kvinner gjør, at hun var skapt til å være mor. Men da fødselen startet, var den intens og langvarig. Barnet var dødfødt og Gisele ble inkontinent. Tilstanden var vanskelig å kontrollere. Særlig var lukten plagsom i tropevarmen. Våt kjole og våte legger ble en trist og konstant påminnelse om barna hun aldri kom til å få. Gisele våkent flere ganger om natten for å skifte tøy. Fordi hun ikke kunne bli gravid igjen, gikk ektemannen fra henne. «Med deg sløser jeg jo bare tid», var noe av det siste han sa til Gisele.

OPERASJON: Gisele er en av kvinnene som fikk VVF-operasjon. Foto: Mercy Ships

Nå levde Gisele sitt verste mareritt. Den fysiske smerten var ingenting mot den emosjonelle byrden som følger av det havarerte ekteskapet. Sorgen over å ikke kunne bli mor var tung.  Hun fikk bekreftet det hun fryktet – en barnløs kvinne blir sett på som verdiløs i hennes stammes tankemønster.

Nyheten spredte seg om at Mercy Ships var på vei med et sykehusskip. Det var endelig håp for Gisele.

Hun skulle få VVF-operasjonen (vesico-vaginal fistula) og bli hel igjen. Da hun satt i sykehussengen sin ombord på Africa Mercy skjønte hun at dette var alvor, og etter operasjonen klarte hun ikke å slutte  smile. Nå sitter sitter hun ofte og strikker med rak rygg og nynner uten å være klar over det selv.

Kateteret er fullt, sengen er tørr og Gisele stråler. Under oppholdet på Africa Mercy har hun møtt mange andre pasienter som heller ikke er mødre. Leger og sykepleiere har behandlet henne med kjærlighet og respekt. Dette er viktige bidrag til at Giseles selvbilde blir hel igjen.

HJEMREISE: Gisele skal reise hjem og får en klem av Clementine Tengue. Foto: Mercy Ships

Når en VVF-pasient er ferdigbehandlet, arrangerer Mercy Ships en avskjedsfest, the Dress Ceremony. Hver pasient får en ny kjole som hun har på seg når hun drar hjem. Om morgen samler kvinnene seg for å bli sminket og få hjelp til hodeplaggene.

Latteren sitter løst og atmosfæren er like glad som om det gjaldt bryllupsforberedelser. Ifølge sykepleieren gir det stor mening å jobbe som frivillig, en drøm som hun endelig kan leve ut hvert år.