fbpx
skip to Main Content
NY MUSIKK: Sara og Arash Safartabar er en rap-duo og et søskenpar som har gjort seg bemerket over det ganske land, siden de debuterte offisielt i 2013. Nå er de klare med ny musikk. FOTO: presse.

– Vi utfyller hverandre

Sara & Arash er ikke som søsken flest. Siden tenårene har de overbevist hele musikk-Norge med sin smittende glede, dansbare musikk og energiske tilstedeværelse på scenen. Nå er de aktuelle med sin fjerde single «Kanke no for det/Hva nå».

  • I Kristiansand bodde vi hos mamma og pappa fordi det var trygt og godt. Når vi var ferdige med å studere, var vi kommet til et punkt i livet hvor vi trengte en forandring. Nå føles det bra å endelig stå på egne ben og satse på musikken, forteller Arash Safartabar (25) – den mannlige delen av rap-duoen og sø

 

Kjærlighet for Kristiansand

Han og søsteren Sara (26) flyttet til Oslo for halvannet år siden, men har ikke latt miljøet i Kristiansand i stikken.

  • Vi har samarbeidspartnere på promotering og musikkproduksjon i Oslo, men «Hva nå» er produsert av Morten Martens, som holder til i Kristiansand. «Kanke no for det» er produsert av JNS. Selv om han også bor i Oslo nå, ble vi kjent med ham da han også ennå bodde i Kristiansand, bedyrer han.

Siden 2016 har rap-fenomenet holdt 200 konserter gjennom Den kulturelle skolesekken. Derfor har de ikke fått smakt ordentlig på hvordan det er å bo i Oslo ennå.

  • Egentlig har vi bodd i en koffert, all den tid vi har turnert, sier lillebror.

 

Studio-kjemi

Når de skal samarbeide med nye mennesker, er kjemi viktig.

  • På dette prosjektet kontaktet vi Morten og JNS fordi vi er gode venner. I studio kan det ta lang tid før vi finner kjemien. Ettersom vi har jobbet med Morten fra før av, var det veldig lett å bare gå inn og lage noe. JNS kjente vi gjennom G-Bless-gjengen, som er et hip hop-crew i Kristiansand, forklarer musikeren som sammen med Kristiansands eneste kvinnelige rapper som har gjort suksess utenfor fylkesgrensa, har vært helt til Nordkapp med sin positive musikk.

 

Smil og tårer

I studio har det vært mange smil og tårer. Det har også vært gjennomgangstemaet for materialet de jobber med. Derfor har de også valgt å kalle prosjektet for «Smiler Tårer», som inkluderer musikk som ennå ikke er kommet ut.

  • Når vi går for å spille inn, pleier vi å føle oss frem, røper de.

 

Og resultatet har vært overraskende. Den nye singelen består av to låter som har ganske forskjellig lydbilde. I følge artistene er dette ikke gjort bevisst. De forklarer det med at resultatet blir ulikt når de jobber med ulike produsenter og deres verdener blandes.

  • Men ingenting er vel reint hip hop lenger, nå om dagen? Det er ingen fasit for hvordan rap-musikk skal låte i 2018, argumenterer Sara med.

 

I følge henne er det deres persiske aner som gjør at de vil være aktiv gjennom hele prosessen.

  • Vi har som regel en idé før vi går i studio, og velger den produsenten vi tenker kan funke best. Men vi blir alltid enige, parerer hun.

 

Gode kolleger

Skal vi tro tospannet, er det heller ikke mye krangling mellom søsknene.

  • Jeg tror ikke det har så mye med søskenkjærlighet å gjø Når vi jobber, er jo vi først og fremst kolleger. Noe går veldig «smud», mens andre ting gjerne må tas opp til diskusjon, utdyper Sara og legger til:
  • Grunnen til at det funker så bra er at jeg er veldig trygg på Han er både min bror og bestekompis. De diskusjonene vi har går jo mest på det kreative, og det er bare sunt, fremholder hun.

 

Arash stemmer i:

  • Sara er knallhard på den måten at hun kan gå i studio og spytte en masse «bars» og jobber veldig effektivt på den måten, mens jeg må kanskje tenne et stearinlys for å komme i stemning og kan finne på å bruke tre uker på å finpusse på et vers, spøker han.
  • Arash er den visjonære typen og er flink med detaljer. Nettopp derfor jobber vi så bra sammen. Vi treffes alltid på halvveien, bryter søsteren inn.

 

Tidlig påvirkning

Om du har lurt på hvem de tar etter, hadde rapperne høyst uventede inspirasjonskilder som barn.

 

  • Jeg hadde en persisk helt som het Andy, men hørte mye på trance og techno – og Michael Bolton, legger Sara til, litt forlegen.
  • Men det var Eminem og 50 Cent jeg «covret» da jeg gikk på barneskolen, skynder hun å

 

Men mens storesøster så opp til rapperen Mike, i den amerikanske rap/rock-gruppa Linkin Park, var det sangeren Chester Bennington i samme gruppe, Arash lot seg imponere av.

Jeg kunne gjerne vært Chester. Han var så sykt flink til å både skrike-synge og i tillegg gjøre ballader. Han var så ekte på scenen. For en usikker ungdom gikk det rett hjem, mimrer Arash.

Back To Top