fbpx
Annonse:
– Jeg Treffer Så Mange Flotte Folk, Sier Astrid Bekkenes (nr.3 Fra Venstre) Som Er Pensjonert Lærer Fra Videregående Skole Og Jobber Nå I Nomkus, I Tillegg Til Sitt Eget Firma AB-Training. Hun Forteller Innvandrere Om Hvordan Norge Er Bygget Opp, Om Folkehelse, Turtradisjoner, Søppelsortering, Miljø Og Natur Og Det Globale Ansvaret. F.v: Osman Beg, Sanjar Botoon, Astrid Bekkenes, Carol Mekhail, Faten Farhat, Melinda Kvinlaug Og Hoshiar Nakkestad.
– Jeg treffer så mange flotte folk, sier Astrid Bekkenes (nr.3 fra venstre) som er pensjonert lærer fra videregående skole og jobber nå i Nomkus, i tillegg til sitt eget firma AB-Training. Hun forteller innvandrere om hvordan Norge er bygget opp, om folkehelse, turtradisjoner, søppelsortering, miljø og natur og det globale ansvaret. F.v: Osman Beg, Sanjar Botoon, Astrid Bekkenes, Carol Mekhail, Faten Farhat, Melinda Kvinlaug og Hoshiar Nakkestad.

Det multikulturelle Kristiansand

Hvordan er det å bli en kristiansander? Vi har snakket med fem innvandrere som forteller om sin integrering i samfunnet.

– Når du skjønner vitsen, da er du integrert!
– Og at å låne doen ikke betyr at de skal ta den med seg, men bruke den!

Faten ler av sine egne misforståelser gjennom årene som ny nordmann, og de andre rundt bordet nikker ivrig bekreftende. Integrering tar tid. For å bli norsk, eller for Fatens del, å bli en ekte kristiansander, må det mer til enn å få på plass dialekten.

Eneste i landet
Gjengen fra Nomkus – Norges Mulitikulturelle Senter, møter meg for en kaffe og en prat om hvordan det egentlig går med integreringen i Kristiansand. Senteret som i mai har offisiell åpning i Kvinesdal, har også et lokalkontor i Kristiansand. Lederen, Melinda Kvinlaug, har drevet med integrering i mange år. Først som mottaksleder for innvandrere i Kvinesdal kommune, deretter startet hun Melinda Gateway, som nå har byttet navn til Nomkus, siden det er landets eneste senter i sitt slag.

Nomkus er et multikulturelt team som tilbyr kurs, nettundervisning, seminarer, foredrag og tolketjenester, med integrering som fagfelt. Teamet består av personer fra 39 land, 43 språk, alder 18-83 år, med et mangfold av fagkunnskap, trossyn og politisk tilhørighet.
– De som er med i Nomkus, har gått veien før. De er veldig representative, både med hensyn til språk, religion og kultur. Nomkus skal både være en møteplass og fungere som brobygger, sier Melinda.

Derfor kan de ha brukbare «oppskrifter» for andre som har lignende bakgrunn.

Hardt arbeid
Men altså, for å bli en ekte ­kristiansander kreves det mer enn et norskkurs. Det vet disse fem alt om. Du kan få så mange gode tips som bare det, men jobber du ikke hardt selv, står du stille. Du blir ikke integrert. Du integrerer deg. Hoshiar Nakkestad driver sin egen virksomhet hvor han deler av sine erfaringer som innvandrer både på scenen og i bokform. I tillegg jobber han som samarbeidspartner for Nomkus. Her hjelper han andre med å passe inn i et nytt samfunn.
– Men selv om de følger oppskriften, er det de selv som må gjøre jobben, poengterer Hoshiar.
Han er kurder og kom til Norge som 11-åring. Det var ikke bare enkelt. Han vet alt om å skulle integrere seg i et nytt land, med foreldre som fortsatt holdt fast ved sine egne tradisjoner og autoritære oppdragelsesstil fra hjemlandet.

Må lære å være foreldre i Norge
– Det var mye vold. Familien min er splittet i dag, sier Hoshiar, på kav kristiansandsdialekt.

Han forteller om en annerledes verden hjemme og ute sammen med venner. Om splittelsen i hvem han følte han tilhørte. Og om å dekke over litt av sannheten når han hadde venner med hjem. Han ville ikke vise hvordan det virkelig var.
– Det tøffeste var å dekke over volden. Nå finnes det mye mer hjelp i Norge. Og det finnes tilgjengelig kunnskap for å lære både om økonomi og oppdragelse. Det finnes foreldrekurs. Det skulle jeg ønske hadde vært der da jeg kom hit, sier Hoshiar.

Jobben er veien inn
– Nomkus er veldig bra på den måten at når vi gir arbeidslivskurs slik at innvandrere lettere kommer ut i arbeid, de møter andre og lærer derfor også bedre å integrere seg. Uskrevne sosiale koder er viktige i jobbtreningen. Og jobb er veien til integrering, sier Melinda.

Det er de andre enige i. Det er i lunsjen praten om barneoppdragelse og utfordringer med tenåringer kommer frem. Her får innvandrerforeldre både nyansert sitt syn på oppdragelse av norsk ungdom, som mange på forhånd tror har frie tøyler, og de kan få gode innspill til hvordan det er å være ungdom i Kristiansand i dag.

Fra Kairo til Kvinesdal
– Jeg følte meg som en alien. Jeg likte ikke å bli sett på som annerledes, og følte at jeg var veldig gjenkjennelig på gata, sier Carol Mekhail fra Kairo.

Det var ikke før hun var 16 år at hun lærte seg at det var ok å skille seg ut. Da hadde hun gått rundt i fem år i Kvinesdal og ønsket seg lik alle andre.

I dag studerer hun juss ved Universitetet i Agder, og håper å få jobb innen forvaltning etter endt studier. At hun fortsatt ikke er så god til å orientere seg i skogen i Kvinesdal, skyldes ikke at hun er innvandrer.
Det kommer av at hun er oppvokst i en storby. Hun kunne like gjerne vært fra Oslo.

Det beste fra to kulturer
Noen tror de må glemme sin gamle kultur for å bli integrert i en ny kultur. Det er gjengen i Nomkus uenig i.
– Vi må balansere identiteten vår mellom vår kultur og den nye. Vi kan velge det beste fra begge kulturer, sier Faten.
– Ja, men det er samtidig viktig å bestemme seg for om du har tenkt å bli her eller ikke. Du må ha et mål, sier Hoshiar.
– Og så er det viktig å være aktiv i samfunnet. Det handler om kunnskap og forståelse, sier Sanjar Botoon fra Afghanistan, som bare har bodd to år i Norge etter at han forlot jobben i FN i hjemlandet.

Nå er han fått godkjent sin statsviterutdannelse i Norge og jobber 100 prosent for Nomkus.

Skape møteplasser
– Vi trenger å øke kontakten mellom nordmenn og innvandrere. Vi må skape møteplasser, sier Osman Beg, som kom fra Afghanistan for to år siden, med kone og barn, og jobber nå for Nomkus.

Han synes det er synd at media skaper et bilde av innvandrere som de «stakkars fattige folkene som rømmer fra krig». Det tror han skaper en stor avstand til nordmenn, og gjør integreringen vanskeligere. Selv kommer Osman fra et vanlig liv, har godkjent utdannelse i statsvitenskap og juss, har jobbet i FN, og begynner til høsten ved UiA for å studere videre.

Det er mange veier til integrering, men å komme inn i arbeidslivet er den viktigste.