fbpx
skip to Main Content

Pinnsvin etterlyses

Beate Strøm Johansen er zoolog og kartlegger pinnsvin­bestanden i Kristiansand. Nå trenger hun publikums hjelp.

Beate Strøm Johansen er pinnsvinspesialist ved Naturmuseum og Botanisk hage. Hun har jobbet blant annet med å kartlegge pinnsvinbestanden i Kristiansand og er interessert i dine observasjoner av pinnsvin, også om de går helt tilbake til 2017.

– Jeg synes det er merkelig at ingen har rapportert om piggsvin i Hellemyr og Slettheia, forteller forskeren. Det er også veldig få observasjoner gjort i Vågsbygd og Fagerholt. Derimot er det mange observasjoner fra Flekkerøya.

Kan bli tamme
Hun har ikke inntrykk av at det er mange pinnsvin som blir overkjørt, noe som er et dårlig tegn.

– Vi har bare fått inn ett, her på museet. Vi tar inn overkjørte dyr. Få overkjørte piggsvin tyder på at bestanden ikke er stor. Mange overkjørte piggsvin på veiene reflekterer at det bor mange piggsvin i området.

Det hele begynte med at hun fikk en idé til en bacheloroppgave for studenter.
– Skal vi sende ut studenter i felten, må jo vi vite litt om hvor det er mulig å finne piggsvin. Det er jo veldig få personer i Norge som i det hele tatt har noe kompetanse på piggsvin.

Faktabok for barn
Selv har hun merket piggsvin med radiosendere om natten sammen med masterstudenter i hele to somre. Deretter skrev hun en faktabok for barn om emnet.

– Blant faglitteraturen som finnes på norsk, er det mye oppgulp fra utlandet. Norske piggsvin er tyngre, større og lengre enn piggsvin i for eksempel Storbritannia, hvor mye av forskningen er gjort. Det er fordi naturen her er annerledes, med andre parasitter, og våre piggsvin beveger seg over større avstander. Dessuten er boligfeltene helt annerledes i Norge. I Storbritannia er det mer innelukket.

På vei ned
En annen grunn til å forske på piggsvin er at bestanden er på vei ned over hele Europa.

– Piggsvin er et av de eldst eksisterende pattedyrene vi har. Forgjengerne levde side om side med dinosaurene og har forholdt seg relativt uforandret. Derfor har de helt egne parasitter, altså egne lopper, innvoldsormer og slikt som bare piggsvin har. Så, dersom piggsvinet forsvinner, forsvinner det også et helt eget økosystem med det. Da får man plutselig en stor nedgang i det biologiske mangfoldet, understreker zoologen. Urbanisering er utfordrende for piggsvin.

Må ha vann
For å ta vare på dem, anbefaler hun at motorgressklippere bare går på dagtid, siden piggsvin er nattdyr.
– Om sommeren når det er kjempevarmt, er det lurt å sette ut skåler med vann og tørrfôr til dem, for eksempel kattemat. Når vi legger bekker i rør og fjerner naturlige dammer, finner ikke piggsvin vann. De får også problemer med å finne mat fordi de lever av meitemark, biller, snegler, tusenbein og slikt som trives best i et fuktig miljø. Når bakken blir tørr, blir den også steinhard slik at det blir for vanskelig for piggsvin å finne mat.

Merk dem
Pinnsvin kan vandre hele fem km på en natt. Dersom du lurer på om du har ett pinnsvin eller flere, traskende rundt boligen din, anbefaler hun et lite triks:

– Man kan for eksempel merke piggsvinet med en liten malingsflekk ytterst på piggene slik at du kjenner igjen individet. Du må bare unngå huden når du merker den. Bruker du forskjellige mønstre og farger, vil du kunne merke flere piggsvin.

Publikum kan formidle sine observasjoner til Johansen via epost på: beate.johansen@uia.no. Hun ønsker en adresse eller nøye stedsforklaring på hvor piggsvinet er observert, antall individer du har observert og en omtrentlig dato.

Back To Top