fbpx
Annonse:
SKILSMISSE: Ektefeller Som Ikke ønsker å ­fortsette Samlivet Kan Kreve Separasjon Og Skilsmisse. Illustrasjonsbilde: Www.colourbox.com
SKILSMISSE: Ektefeller som ikke ønsker å ­fortsette samlivet kan kreve separasjon og skilsmisse. Illustrasjonsbilde: www.colourbox.com

Advokat- og eiendomsspalten: Skilsmisse og samlivsbrudd

Fakta:

Adv. Geir Skivik
982 86 000 /geir@skivikmail.no

Dersom du har spørsmål til tema som tas opp i spalten eller har forslag til tema kan du kontakte oss på mail: post@skivikmail.no eller ringe oss på 926 15 100

Skivik & Co Avenyen 3, Sørlandsparken

Vårt kontor får ofte spørsmål knyttet til emnet skilsmisse og samlivsbrudd.

Her er derfor en kortfattet oppsummering av de viktigste reglene og forskjellene mellom ektefeller og samboere.

Ektefeller kontra samboere
Ektefeller som ikke ønsker å ­fortsette samlivet kan kreve separasjon og skilsmisse. For samboere skjer samlivsbruddet mer uformelt og det er ikke krav om en tilsvarende separasjons- og skilsmisse­prosess som for ektefeller.

Hvilke rettigheter ektefeller har i forbindelse med separasjon og skilsmisse avgjøres i stor grad av hvordan man har innrettet seg og sin økonomi under ekteskapet. Har man felleseie som formues­ordning, deles som hovedregel verdiene likt. Har man avtalt helt eller delvis særeie vil den som eier de ulike eiendelene overta disse samt verdiene som eiendelene ­representerer. Det er ekteskapsloven som regulerer forholdet mellom ektefeller og hvordan eiendeler og verdier fordeles ved ekteskapets opphør.

For samboere er det i utgangs­punktet ingen lov som regulerer det økonomiske forholdet mellom disse. I motsetning til for ektefeller, oppstår det i utgangspunktet ingen felles formuesordning. Eier sameiere noe sammen, vil det imidlertid være sameieloven som regulerer samboernes posisjon som sameiere av en eiendel, f.eks. en bolig. Mange samboere har inngått avtale om hvordan samlivet skal organiseres. En slik avtale vil ofte være styrende for hvordan de ­økonomiske forholdene skal ­reguleres ved et samlivsbrudd.

Separasjon og skilsmisse
Separasjoner og skilsmisser ­behandles som regel av fylkesmannen. I visse tilfeller kan man kreve dom for skilsmisse, f.eks. ved overgrep, tvangsekteskap m.m. Man har krav på skilsmisse etter to års faktisk samlivsbrudd eller ett år etter at det er søkt ­separasjon for fylkesmannen. Faktisk samlivsbrudd skjer typisk ved at man flytter hver for seg – man bryter samlivet og slutter å leve sammen som ektefeller.

Mekling
Både ektefeller og samboere plikter å møte til mekling ved samlivsbrudd dersom man har felles barn under 16 år. Formålet med meklingen er å forsøke å få ­foreldrene til å bli enige om en avtale om foreldreansvar, hvor barnet skal bo fast og om samvær.

Deling av verdier
Ved samlivsbrudd opphører ektefellenes formuesfellesskap og man kan da kreve at formuen deles etter ekteskapslovens bestemmelser.

Det er verdiene på tidspunktet ektefellene brøt samlivet eller da søknad om separasjon kom inn til fylkesmannen som skal deles. Dette tidspunktet kalles skjæringstidspunktet. Har ektefellene avtalt særeie, vil særeiemidlene være unntatt delingen.

I forbindelse med det økonomiske oppgjøret er det vanlig at det lages en oversikt over hvilke verdier som foreligger på skjæringstidspunktet. Oversikten inneholder ofte også en oversikt over hvilke eiendeler som overtas av hvem og hvilke ­økonomiske overførsler som skal skje som følge av fordelingen. Overtar man for eksempel tidligere felles bolig, må man påregne å løse ut den andre ektefellen med et beløp for vedkommendes netto eierandel.

Slike oppstillinger benevnes gjerne som «skifteskisser» og det er vanlig at de utarbeides med bistand fra advokat.

Blir man enige om det økonomiske oppgjøret, er det vanlig at dette nedtegnes i en «skifteavtale». Det kan være mange ulike grunner til at man ikke klarer å bli enige, og ut fra min erfaring er dette oftest på grunn av uenighet knyttet til hvordan verdiene skal fordeles, verdien på de ulike eiendeler (typisk bolig eller firma), skjevdelingskrav, ­vederlagskrav, hvem som er ­ansvarlig for og/eller skal overta gjeld.

Oppløsning av ekteskapet
Oppstår det uenighet om det ­økonomiske oppgjøret, kan ektefeller begjære offentlig skifte såfremt man har helt eller delvis felleseie. Har man fullt særeie, vil offentlig skifte i utgangspunktet ikke være aktuelt. Ved offentlig skifte er det domstolen, enten på egenhånd eller ved en oppnevnt bobestyrer, som forestår oppgjøret av felleseiet.

Partene kan også velge å anlegge søksmål direkte for domstolen uten at det begjæres offentlig skifte. Dette er mest aktuelt der uenighetene er klargjorte og saken ut fra de konkrete forholdene ikke er egnet til videre mekling og forliksdiskusjoner.

Samlivsbrudd for samboere
For samboere er det ingen felles formuesordning som skal oppløses. Utgangspunktet er at hver tar sitt. Det er heller ingen spesielle regler som stiller krav om ­separasjon eller skilsmisse, slik som for ektefeller. Samboere flytter bare fra hverandre. Det er likevel viktig å huske at også samboere, ved samlivs­brudd, plikter å møte til mekling dersom de har felles barn under 16 år. Selv om samboere ikke har felles formuesordning, kan det her også oppstå uenigheter og tvistespørsmål. Det kan typisk dreie seg om hvem som eier hva, hvem som skal overta ulike ­eiendeler, hvordan gjeld skal fordeles, om man i kraft av å være samboer har opparbeidet seg noen eier­rettigheter i den andres aktiva osv.