fbpx
Annonse:
NÅDELØST: Ekteparet Som Utgjør Hovedpersonene I Boka, Vandrer Sammen Gjennom En Endeløs ørken, Som Denne. Foto: Colourbox
NÅDELØST: Ekteparet som utgjør hovedpersonene i boka, vandrer sammen gjennom en endeløs ørken, som denne. Foto: Colourbox

Bokanmeldelse

Lettlest og fornøyelig retro-realisme

Fakta:

ANBEFALES: Boka ble lansert 28. september 2018. Denne bokanmeldelsen har tidligere stått på trykk i Sørlandsavisen Kristiansand.

I Elin Margrethe Rognlis nye roman følger vi et nygift par gjennom deres livs viktigste reise over nådeløse ørkenområder fra Tunisia, gjennom Algerie og mot havet utenfor Marokko, kun med stjernene som guide og en sekk med vaniljeblomster som betalingsmiddel.

 

Capella er tittelen på den kristiansandbaserte forfatteren Elin Margrethe Rognlis fjerde skjønlitterære roman, utgitt i oktober. I løpet av 166 sider følger vi Elias og Adelina gjennom livet som ektepar. Vi følger det nygifte paret gjennom deres livs viktigste reise over nådeløse ørkenområder fra Tunisia, gjennom Algerie og mot havet utenfor Marokko, kun med stjernene som guide og en sekk med vaniljeblomster som betalingsmiddel.

Litt underlig plott

Årsaken til reisen er like underlig som Elias ønske om å gjennomføre den uten moderne hjelpemidler; hans bestefars uforfylte drøm om å nå Salomonøyene. Årstallet er ukjent men basert på hvordan infrastrukturen er beskrevet i boka, må vi anta at tidsrommet er løst lagt til mellom 1960 og 1980. Akkurat dette er ikke så vesentlig all den tid reisen gjøres i tråd med Elias bestefars ønske.

Observatør

Adelina er nylig blitt giftet bort til Elias og følger ham på reisen gjennom ørkenen for å oppfylle denne vage drømmen. Under reisen blir de kjent med hverandre, og vi med dem. Vi får etter hvert innsikt i hver av deres ønsker, lengsler og drømmer, og blir etter hvert glade i hovedpersonene for hvem de er, men som leser beholder man rollen som observatør gjennom hele boka.  Begge kommer av enkle kår, noe som langt på vei forklarer hvorfor de har begitt seg ut på den hasardiøse reisen.

Fin framdrift

På turen opplever paret hindringer som ikke er mulige for noen å forutse, hverken for karakterene eller leserne. Selv om boka ikke er fullspekket med action og usannsynlige hendelser, bidrar språket til en jevn og fin framdrift. Dette er ingen krim eller drama med cliffhangers og såpe-aktige intriger, men snarere en ganske troverdig skildring av livshendelser, til tross for det noe spesielle livsvalget til hovedpersonene.

Varm og troverdig

Capella bidrar ikke med sosialrealisme á la politisk korrekte romaner og halvdokumentarer. Ikke er det en typisk romantisk familietragedie med en åpenbar happy ending, heller. Dette er en varm roman, nesten novelle, med en troverdig handling som gir rom for ulike tolkninger uten å bli så abstrakt at man mister den røde tråden. Selv for en leser som foretrekker bekmørke krimromaner med skyhøyt tempo, maner Capella til engasjert lesning som gir rom til ettertanke.

Ubesvarte spørsmål

Capella er et forsøk på en utgivelse med et kommersielt og samtidig unikt preg, noe forfatteren har klart, men rettskrivningen og den lettere daterte layout´en røper at publikasjonen er gjort på et lavt budsjett gjennom et lite forlag. Estetikken og skrivefeil ødelegger ikke for lesingen, men bidrar med en litt unødvendig kioskromanfølelse. Boka er ellers veldig lettlest og herlig fri for pompøse metaforer som selv bestselgere er belemret med. Handlingen er strippet for unødvendig dialog, men gitt den korte lengden, kunne den godt åpnet for å bli ytterligere kjent med hovedpersonene. Man blir ikke tilstrekkelig mett på 166 sider, til tross for det store hoppet frem i tid mot slutten. Til det er det for mange ubesvarte spørsmål leseren sitter igjen med.

Konklusjon: Capella er lett å lese, men slutten appellerer mest til den analytiske leseren. Selv om den ikke har trekkene til en typisk page-turner, kan den fint leses gjennom i løpet av en kveld. Den kunne med fordel vært lengre. Dette er kanskje ingen typisk påskelektyre med krim som hovedtema, men egner seg godt til å få tankene bort fra alt hverdagslig.