fbpx
Annonse:
UVANLIG BURSDAG: Stand-up-komikeren Tommy Premak, Sist Han Feiret En Uvanlig Bursdag, Her Avbildet Som Liten Gutt Sammen Med Klovnen Melvin Tix I Bø Sommarland.
UVANLIG BURSDAG: Stand-up-komikeren Tommy Premak, sist han feiret en uvanlig bursdag, her avbildet som liten gutt sammen med klovnen Melvin Tix i Bø Sommarland.

Pietit:

Korona-bursdag

KÅSØR: Stand-up-komikeren fra Vennesla, Tommy Premak – slik han ser ut i dag, har skrevet en pietit hvor han deler sine betraktninger om hvordan det er å feire bursdag i karantene. Foto: privat

Alarmen ringer.
Jeg har glemt å slå den helt av etter å ha slumret i 50 minutter.
Jeg sitter oppe. I en kontorstol. Min kontorstol.
De eneste plaggene jeg har på meg er en rosa A-Z boxershorts, en morgenkåpe og et par tøfler.
Jeg tar en slurk kaffe. Svarer på en mail.  Jeg er på jobb.  Jeg trykker alt+tab og svitsjer over til et fortollingsprogram.
Dette programmet har en helt mørk bakgrunn. Jeg ser mitt eget speilbilde i skjermen.

Corona-kaoset har stengt ned hele verden. Kjapt, brutalt og effektivt. Det innebærer at man kan se bunnen av kanalene i Venezia. Det innebærer at man i Punjab-provinsen kan skimte Himalaya-fjellene for første gang på bortimot 30 år.
Det innebærer også at barbereren min har måttet stenge. Jeg ser ut som om jeg ikke har bodd innendørs i hele mitt liv.
Pussa jeg tennene i dag morges? 

Min nye rutine, i den grad jeg har en, er å ligge i senga til kl. 07:59:40.
Jeg beregner at jeg bruker ca. 20 sekunder til jobb, de to meterne ut fra soverommet bort til trappa, for så å gå 13 trappetrinn og åtte-ti skritt bort til kontorpulten min, hvor jeg har intet mindre enn fire skjermer å boltre meg med.
Dette kan jeg klare en god stund. Likevel kommer jeg for sent på jobb. 

Jeg hadde husket å pusse tennene, og jeg laget meg en kopp kaffe. Jeg drikker egentlig ikke så mye kaffe hjemme til vanlig, men har tydeligvis begynt å legge meg opp dette som en rutine også. Jeg begynner visst å få noen rutiner likevel. 

Det er onsdag 8. april. For omtrent fire uker siden, torsdag 12. mars, jeg fikk flere ganske merkelige beskjeder. Skolen stenger. Datteren min på snart 15 må gjøre skolearbeid hjemmefra. Det er ønskelig at alle som kan ha hjemmekontor, benytter seg av det. Frisørsalonger, skjønnhets-sjapper, fysioterapeuter og lignende, skal stenge fra klokken 18:00.
Jeg hadde time hos barbereren kl. 17:45. En time jeg allerede hadde utsatt å bestille flere ganger. Jeg ser på speilbildet mitt igjen. Herregud, jeg ser ut som om jeg er oppdratt av ville dyr.

Telefonen ringer. Det er en kollega.
God morgen, sier jeg.
Jeg må kremte og si det på nytt. Han er førstemann jeg snakker til den dagen.

Datoen er som nevnt 8. april. I morgen er det 80 år siden tyskerne gikk i land i Norge,  9. april 1940.
9. april er også min bursdag. Femogtredve blir jeg. Det er et rundt nok tall til at jeg vanligvis hadde håpet på en overraskelsesfest, lignende den jeg hadde da jeg fylte 30.  Med så mange kjente og kjære rundt meg som jeg kunne ønske.  Mange gode historier. Latter.  Litt krangling. Tårer.  Mer latter. Slåsskamp.  Enda mer latter.  Flere titalls mennesker. De beste.
Alt i alt helt nydelig.

Slik blir det ikke i år.
Hopp frem 2 dager. 10. april 2020. Myndighetene har sagt at man ikke skal være mer enn fem personer samlet.
Så vi benyttet oss av det. Vi feiret bursdagen min, med utepils og ute-gin & tonic.
Mye.

Det var god stemning, men ikke en vanlig fest. Nok til at jeg våkner 10. april, bakfull, fyllesyk og lykkelig.
Nå gleder jeg meg bare til at barbereren min, Ali, kan ta meg i mot igjen, så det i alle fall ser ut som om jeg bor innendørs.
I mellomtiden klarer jeg meg helt fint med en GT på verandaen.