fbpx
Annonse:
HISTORIE: F.v: Kiropraktor Jonathan Verderame Og Elisabeth Berg ønsker å Få Frem Elisabeths Historie For å Vise At Man Ikke Skal Gi Opp.
HISTORIE: F.v: Kiropraktor Jonathan Verderame og Elisabeth Berg ønsker å få frem Elisabeths historie for å vise at man ikke skal gi opp.

– Det verste er at ingen har trodd meg

Fakta:

KONKURRANSE: Elisabeth har alltid vært aktiv konkurranserytter, men skaden satt en stopper for rytterkarrieren. Her er hun på hesten Costa Del Sol. Foto: Privat

ARENDAL: Etter mange års smerter tok Elisabeth Berg turen til London for å få svar på hva som egentlig hendte med henne under en rideulykke for 15 år siden. Nå ønsker hun sammen med kiropraktor Jonathan Verderame å få frem sin historie for å kunne hjelpe andre i samme situasjon.

 

– Hesten Shanee feilberegnet avsatsen på et hinder og i stedet for at vi begge landet trygt på den andre siden, krasjet vi midt oppi, forteller Elisabeth Berg.

Det var under finalen i et kretsmesterskap i sprangridning at det gikk galt for den erfarne konkurranserytteren. Det som skulle være en helt ordinær konkurransedag skulle i stede vise seg å bli en årelang kamp mot helsevesenet.

– Jeg landet på hodet og fikk hele kroppen trykket sammen. Jeg ville egentlig ikke på legevakten, men ble overtalt av familien til å dra samme kveld. Jeg ble sendt hjem igjen med smertestillende og beskjed om å ta det med ro en ukes tid, beretter Elisabeth før hun legger til at alt gikk fint med hesten.

Stress

Vi treffer Elisabeth i lokalene til Vital Kiropraktik på Stoa i Arendal. Hun smiler og ler, og det kan være vanskelig å skjønne at det feiler henne noe. Det er først når hun skal begynne å fortelle historien om kampen hun i mange år har kjempet at man skjønner rideulykken har påvirket mer enn man ser ved første øyekast.

– Jeg sliter litt med korttidshukommelse og kan noen ganger falle ut av samtaler. Det føles ut som om hodet mitt kortslutter. Når nakkevirvlene ikke er på plass der de skal, er det problematisk å se folk inn i øynene, for da blir jeg så svimmel, sier hun stille.

Etter fallet med Shanee gikk ting sakte men sikkert bedre og noen år fungerte Elisabeth tilnærmet normalt. En marsmorgen i 2010 skulle det derimot si fullstendig stopp for den aktive hestejenta som våknet opp med det som hun beskriver som en ekstrem svimmelhet og lysskyhet, og hun var ute av stand til å bevege på nakken til sidene. Dette var symptomer Elisabeth ikke hadde opplevd tidligere.

– Jeg fikk beskjed om at det var stressrelatert migrene, og slo meg til ro med det. Smertene ga seg derimot ikke og de neste årene hadde jeg klippekort hos fastlegen, forteller hun.

Intense smerter

Elisabeth ble utredet med både bildediagnostikk og forskjellige behandlinger hos kiropraktorer, fysioterapeuter og lignende, men ingenting kunne gi noe svar på smertene og de kognitive plagene. 

– Etterhvert blir man desperat og begynner å leite etter svar på egenhånd. Jeg har løpt ned dørene hos leger og behandler. Til slutt fikk jeg beskjed om at smertene bare måtte trenes vekk, men det er ikke så lett å trene når kroppen bare sier stopp til alle øvelser jeg fikk tildelt. Jeg kunne peke på hvor smerten satt, men siden det ikke syntes på MR-bildene, opplevde jeg at ingen tok det seriøst, forklarer hun.

London

Til tross for smertene, fullførte hun skolegangen og flyttet etter hvert fra fødebyen Trondheim til Arendal hvor hun fikk seg jobb og egen leilighet. Elisabeth så frem til en ny start og stod på med liv og lyst.
– Det har aldri stått på viljen. Jeg elsker jobben min og livet mitt, men smertene og plagene har lagt mange hindringer i veien for meg, mener hun.

En allerede fortvilet situasjon skulle derimot vise seg å bli enda verre under en rutineoperasjon, for å fjerne mandlene for et år siden.
– Jeg tenkte ikke over å fortelle kirurgen om nakkeplagene mine, og når jeg våknet etter operasjonen var smertene tidoblet. Etter dette fungerte jeg overhodet ikke og det eneste jeg klarte var å ligge på sofaen med gardinene trukket for vinduene.

Kollapset

Elisabeth ble, etter å ha fjernet mandlene, tvunget til å legge alle hesteaktiviteter på hyllen, og hun opplevde å bli mer og mer isolert.
– Jeg har alltid vært en hestejente og det var veldig tungt for meg å måtte selge hesten. I mange år beit jeg tennene sammen fordi det ga meg så mye glede i en tung hverdag, men på et punkt var det ikke forsvarlig å fortsette.

Det ble også vanskelig å opprettholde normal aktivitet.
– Jeg ble igjen bedt om å trene både mer og hardere, men hvordan skulle jeg kunne gjøre dette når kroppen sier stopp og kollapser? Jeg hadde så mange skjevstillinger i kroppen som følge av mange års kompensasjon for nakkeskaden at all fysisk aktivitet ga intense smerter, bedyrer hun.

Kompetanse

I mars 2019 begynte Elisabeth en desperat jakt på noe som kunne gi henne svar. Hun kom over Stavangerfirmaet Inova Medical AS som de siste seks årene har hjulpet rundt 700 nordmenn med turer til den private klinikken Medserena Upright MRI-centre i London for et diagnostikk- og utredningstilbud som ikke finnes på det norske markedet.

– De fleste som benytter våre tjenester, har kjempet i mange år i det norske helsevesenet uten at de har funnet årsaken til smertene de lider av. Over 90 prosent har kommet hjem igjen med nye svar som norsk diagnostikk ikke har avdekket, forteller daglig leder Mari-Ann Sæle.

Hun forteller at Medserena Upright MRI-centre tilbyr MR-bilder i sittende stilling som er et hyppig brukt diagnosehjelpemiddel i mange land. Mari-Ann forklarer at når man sitter i stedet for å ligge under skanning, vil tyngdekraften vise hvordan du har det når du er oppreist eller i sittende stilling. Det er som regel da smertene er størst. 

– Man legger seg ned når en har vondt. Dessverre finnes det for lav kompetanse på dette området i Norge, spesielt innenfor nakke og kranie-problematikk. Det finnes heller ikke nok kompetanse til å  forstå bildene. Vi har arbeidet i mange år for å få denne kompetansen hit også. Altfor mange pasienter avskrives med psykiske problemer når de egentlig har alvorlige nakkeskader som er årsaken til plagene, forsikrer hun.

Ikke fått hjelp

Pasienter som velger å ta turen til London må betale alt av egen lomme. For Elisabeth havnet turen på 43.000 kr som dekket fly, hotell og diagnostisering.

– Det er veldig mange penger, men jeg følte til slutt at jeg ikke hadde noe annet valg. Rett før avreise kom jeg over Vital Kiropraktikk i Arendal hvor jeg for første gang på alle disse årene følte at jeg fant en behandler som tok meg alvorlig. Jonathan Verderame kunne kjenne skaden som sitter øverst i nakken med én gang, og ville ikke justere noe før han hadde sett bilder av hvor stor skaden egentlig var. Jeg har tidligere opplevd at de behandlerne jeg har vært til, har forvekslet det med hypermobilitet og derfor strukket ukritisk i allerede skadede leddbånd.

Kiropraktor Jonathan Verderame er utdannet fra Palmer College i USA og forteller at nakkeskader er en av hans fanesaker. Han forteller at Stortinget flere ganger har tatt opp om Norge skal tilby denne typen bildediagnostikk, men at det enda ikke har blitt vedtatt.

– Det er dessverre ikke uvanlig at pasientene får verken hjelp eller forklaring på smertene sine. Vi skal ikke lenger enn til litt nedover i Europa før stående MR er en del av behandlingstilbudet. Jeg har en rekke pasienter i denne gruppen som har følt at de overhodet ikke har blitt sett av det norske helsevesenet og dermed heller ikke har fått hjelp mot plagene sine, sier han.

Verderame henviser til en artikkel publisert i VG tidligere i vinter hvor svenske forskere blant annet kobler sykdommer som ME og fibromyalgi til nakkeskader. Smertelege Bo Bertilson er også forskningsleder på ME-senteret Bragée, og understreker i et intervju med VG at han ikke tror at alle innenfor denne pasientgruppen har nakkessader, og at feltet krever mer forskning

– 80 prosent av ME-pasientene vi har undersøkt, har tegn på skader i nakken. Når man undersøker pasienter med ME og fibromyalgi er nt som ikke har tegn på en tidligere nakkeskade, sier legen til VG.

Kasteball

I løpet av en time i den stående MR-maskinen kunne legene fortelle Elisabeth hva som har plaget henne i alle disse årene. 

– Jeg sitter igjen med en skrekkfølelse etter å ha vært kasteball her hjemme i så mange år. Når jeg sto med svaret i hånden, følte jeg med både lettet og forbanna på samme tid. I tillegg til nakkeskaden har jeg også fått følgeskader andre steder i kroppen. Mange av behandlingene jeg har fått utført kunne i verste fall gjort meg helt invalid, sukker hun.

Ikke etterspurt

Tone M. Mikalsen fra Sørlandet sykehus bekrefter at sykehuset ikke har tilbud om stående MR-undersøkelse av nakke.

– Oss bekjent finnes dette tilbudet heller ikke andre steder i Norge. Dette har heller ikke vært diskutert eller vurdert som aktuelt for Radiologisk avdeling her på sykehuset. MR-maskiner er generelt dyre i innkjøp og bruksområdet for en Upright-MRI er snevert, samt at klinikken ikke har etterspurt et slikt tilbud. På grunn av magnetfeltets størrelse skal bildekvaliteten på slike undersøkelser være dårligere enn ved en ordinær MR-undersøkelse. En Upright-MRI kan gi noe tilleggsinformasjon ved for eksempel trange forhold nederst i ryggvirvlene.

Endelig fremover

Etter å ha fått bildediagnostikk og dermed korrekt behandling føler Elisabeth at ting endelig går fremover. 

– Nå som nakken er mer på plass, merker jeg effekt av treningen, og jeg fungerer bedre enn jeg har gjort på veldig mange år. Jeg synes det er rart at ingen tidligere virkelig har kjent på nakken min. Jonathan kjente hvor skoen trykket allerede i første behandling. Skaden er dessverre permanent og jeg må ta hensyn til denne resten av livet. Jeg håper at interesseområdet for å kunne øke kunnskapen om slike skader med tiden også vil øke i Norge.

Hun legger til at det er skummelt å stå frem med historiene sine, men hun ønsker å sette fokus på at det finnes hjelp for andre i samme situasjon.
– Det gjør også jobben så mye enklere for meg som kiropraktor når jeg sitter med bilder i hånden som forklarer hva som feiler pasienten foran meg. Noen typer skader skal man være ekstremt forsiktig med å behandle. Ikke minst kan jeg gi en mye bedre prognose, hevder Jonathan.

Sykehuset, som opererte bort Elisabeth mandler, har fått anledning til å kommentere, men avstått fra dette. Elisabeth presiserer at hun ikke klandrer sykehuset fordi hun ikke nevnte nakkeplagene for kirurgen på forhånd.