fbpx
Annonse:
2

Forsvarlig å åpne for de minste først?

Våren er godt i gang og det går raskt mot varmere og lysere tider. Et sikrere vårtegn enn russen og barn i 17 mai-tog finnes nok ikke, men det er det ikke sikkert vi får se i år.

 

Det spøker for samtlige barnebursdager fremover, det spøker for 17. mai feiringen, og russetiden er til og med avlyst. Regjeringen advarer mot samlinger og ber alle følge smitteverntiltakene, men de minste barna de skal på skolen?

Barnehagene åpner nå den 20 april, og like etter følger skoletrinnene 1. til 4. den 27 April. Skal du sende barnet ditt på skolen eller vurderer du å holde barnet hjemme?

Trenger skolen

Det er 190 skoledager i et skoleår, nå har allerede flere av disse gått tapt. Flere er skeptiske og vil holde barna hjemme til over sommeren. Gjør man det så vil barnet miste en tredjedel av skoleåret.

Utdanningsforbundet er bekymret for at de sosiale ulikhetene nå blir større ved hjemmeskole. I media leser vi om en økende bekymring for barn som ikke har det så bra hjemme, og som trenger skolen, oppfølgingen og tryggheten den gir.

Når jeg ser på “Barnas pressekonferanse” og nyhetene så er dette et av de største argumentene for at de minste barna skal først tilbake på skolene. Samtidig leser vi at barn kan være stille spredere av viruset, såkalt asymptomatiske.

Vi har altså først fått info om dato for åpning av barnehage og skole, men de nasjonale retningslinjene kommer først etterpå. Dette har bidratt til mye redsel, forvirring og usikkerhet for mange foreldre. På Facebook ser jeg det er kommet en gruppe som heter “Barnet mitt skal ikke være prøvekanin for covid-19.” I skrivende stund har denne gruppen over 20 000 medlemmer som viser sin bekymring for åpning av skole og barnehage. En felles mening i denne gruppa er at man mener at Norge nå gjør et hastetiltak. Det er vanskelig å ikke være enig.

Forsvarlig?

I den siste tiden har vi i Norge fått beskjeder som “hold dere mest hjemme”, “ikke dra på hytta”, “barn bør holde seg til en eller to lekekamerater”, “unngå nærkontakt med andre” osv. Plutselig er det bestemt at de minste skal i barnehage og de minste på barneskolen skal også starte opp igjen.

Man kan jo begynne å lure på om dette kun handler om økonomi. Altså at barna skal på skolen og i barnehage slik at foreldrene kan dra på jobb. Er det forsvarlig? Myndighetene sier “Ja, vi har kontroll”. Tallene viser at smittekilden har flatet ut og ekspertene (les myndighetene) sier vi er klare for å åpne smått opp igjen. Helsefaglige virksomheter, frisører, hudpleiere og lignende får også åpne opp igjen så lenge de oppfyller krav til smitteverntiltak.

Grensene er jo fortsatt stengt og det er en bra ting, vi vil jo derfor ikke få noe smitte inn fra andre land. Det eneste som provoserer meg som mor noe voldsomt i denne saken er nettopp det at vi prøver ut teorien med de minste barna først.

Jeg prøver ikke å leke noen ekspert her, men kan vi ikke prøve først med de større barna? Ved å åpne for større barn og ungdom vil man i alle fall kunne forvente at de klarer å følge smittevernreglene. Videregående skoler åpner så vidt for studenter i yrkesfag og studenter i avsluttende studier også. Men hva med resten?

Tilbake til normalen

Er det noen som ønsker å komme seg tilbake til normalen igjen så er det nok oss med barn. Vi som er hjemme og underviser barna våre. Datteren min går i andreklasse og det har allerede begynt å bli avansert. Mitt siste søk på Google var “er 70 et partall?”, og mine antagelser var rett. Det er det! Videre Google-søk er “Hvordan forklare partall til en 7-åring”. Med andre ord, hjemmeskole er ikke bare bare, og jeg er definitivt ikke skikket for dette i det lange løp.

Man vil jo gjerne ha full tillit til myndighetene og jeg syns det var fantastisk bra at de tok grep og kom med de nasjonale retningslinjene, slik de gjorde i starten. Men jeg vet faktisk ikke selv om jeg skal sende min datter tilbake til skolen når den åpner, eller om jeg skal vente til etter sommeren. Mange vil kanskje si at foreldre som velger å holde barna hjemme kun tenker ut i fra bekymring for eget barn. Dette er jeg uenig i. Jeg synes det handler om å ta samfunnsansvar, tenke selv og å ikke bare ta en viktig avgjørelse på ren impuls fordi noen sier det.

Som mor tenker jo jeg også som Facebook-gruppen at jeg heller ikke vil at mitt barn skal være en “prøvekanin for Covid-19”. Men enda mer så bekymrer jeg meg over at vi ikke vet hva som skjer med resten av samfunnet når vi sender barna tilbake i barnehage og skole. Helse og liv må komme først og jeg håper det er nettopp dette man har i bakhodet når man tar en så viktig avgjørelse som dette. Enten man er statsminister eller forelder.