fbpx
Annonse:
Illustrasjonsbilde: Www.colourbox.com

TEMA: Skjegg

Av en eller annen grunn har mange mannfolk igjen begynt med skjegg. Merkelig. 

 

Med jevne mellomrom dukker denne moten opp, akkurat som varierende skjørtelengder, ulik bredde på slips og jakkeslag, og varierende sleng i buksene. Spør ikke meg om hvorfor, jeg vet ikke. At smak og behag til en viss grad kan variere kan jeg skjønne, og dermed også klesdrakten. Men skjegg? Selvsagt kan skjegg i seg sjøl være stygt eller pent; men gjør skjegget menn  kjekkere og penere? Hvis ikke, hvorfor anlegges da skjegg?  Er det for å understreke at man er mann? Eller –  at en er ferdig med puberteten, at man er voksen?  Andre tegn viser vel det, sånn noenlunde.

 Annerledes hvis en ønsker å bli mullah i Iran, eller prest i den ortodokse kirke. Da har men ikke noe valg. Disse funksjoner er eldre enn barberhøvelen, og dermed hører skjegg med. Da er skjegg en tradisjon som ikke står til vurdering, og trenger dermed ingen begrunnelse. Basta.

Kravene til en ortodoks prestekandidat er minst to: skjegg og sangstemme. Det første utlukker kvinner, det andre forskjønner gudstjenesten, og gjør den til også en musikalsk opplevelse fordi liturgien skal synges. Det siste er en god begrunnelse. Der Gud åpenbarer seg skal det være vakkert. Og vakkert er det når fyldige bassrøster fylles kirkerommet med toner som synes å komme rett fra himmelen.  Altså for de nevnte (og tilgrensende) yrkesgrupper er skjegg et yrkeskrav. Derfor må det uten videre godtas.

Men for oss vanlige? For en stund siden fikk jeg på samme dag to klemmer av menn med ukegammelt skjegg. Det var som å kjæle med et pinnsvin! At ikke kvinnene gjør opprør! Et ultimatum som: ”Heretter blir det ikke noe kos før du barberer deg!” ville nok få fart på skjegget. Å bli opprispet og hudløs av halvlange skjeggstubber må da være rene torturen.  Uten videre å finne seg i det er da ikke nødvendig, kvinnene har da mer makt enn som så!

Jeg innser at EN mann virkelig kler skjegg: kronprinsen! Han er på underlig vis kledelig med skjegg. Dette i motsetning til andre som en er på nippet til å be gå hjem og barbere seg fordi de ser ut som de kommer rett fra senga, eller ser ut som et skogtroll.

 Selvsagt går det over. Dette med skjegget altså.  Å stelle et skjegg ordentlig er trolig mer arbeidskrevende enn å barbere seg. Dessuten: Motene skifter. Hvis en trendsetter sier: – Du ser yngre ut uten skjegg! Så er skjegget ute, og det hele normaliserer seg.

Da kan forskere begynne sitt arbeid med å belyse temaet: Skjegg som sosialt fenomen, eller: Skjeggvekst som moteuttrykk i en utrygg verden. Skjegget kan dermed bli tema for lange avhandlinger med påfølgende disputaser i de samfunnsvitenskapelige fakulteter.

Psykologene kan diskutere skjegg som psykologisk kompensasjon for skallethet.

Så roes det hele etter en liten mannsalder en liten mannsalder inn i hverdagens rytme, uten så mye synlig hårvekst i ansiktet. Så kommer en ny runde. Det ser ut som hver generasjon må ha en omgang med skjegg. Akk ja, slik er mennesket, og fenomenet er det sannsynlig lite å gjøre med.