fbpx
Annonse:
KRIGSMINNE MED UTSIKT: Ytterst Mot Syd Står Restene Etter En Kanonstilling Som Voktet Havet Utenfor Mandal.
KRIGSMINNE MED UTSIKT: Ytterst mot syd står restene etter en kanonstilling som voktet havet utenfor Mandal.

Utpå tur: Kystfortet på Landehobde

Ukens vandring:

Kystfortet på Landehobde

Ukens tur tar oss til halvøya, Landehobde, som ligger om lag seks kilometer vest for Mandal sentrum. Krigsminner og vakker natur med havutsikt spiller hovedrollen.

 

Kjør gjennom sentrum og ta fylkesvei 202 langs Furulunden, over Bankebroa mot Sånum og Toftenes. Ved Toftenes tas til venstre. Veien gå langs Landekilen og videre på smal vei gjennom hyttefelt til enden av veien hvor det er parkeringsplass forbeholdt turgåere. I sommermånedene kan det være utfordrende å finne ledig plass. En løsning kan da være å ha med sykkel og parkere bilen i for eksempel Furulunden. Veien ut til Landehobde er i seg selv en idyll, og er mye brukt som sykkelrute.

Utsikt mot syd

Stien begynner hvor veien slutter, først bratt opp ei li som er litt steinete, men snart går det over i en fin kjerrevei og etter hvert god sti som leder gjennom trolsk skog, hvor rester etter bygninger og kanonstillinger fra krigen kan sees tydelig. Fineste utsikten er fra kanonstillingen lengst sør hvor blant annet Norges sydligste fyr, Ryvingen, er synlig mot horisonten.

En rekke bunkere rommet blant annet sykestue, kontorer og mannskapsrom. Mellom bunkersene går det løpegraver og tunneler. Det er mulig å ta seg inn i noen av bunkersene, bare utvis forsiktighet og husk lykt. Her er det stummende mørkt. Dessuten er det noen steder ofte oversvømt med vann på gulvet.

200 mann og fire kanoner

Det var tyskerne som anla fortet på Landehobde, og på det meste var 200 mann forlagt her. Fire 10,5 cm kanoner med skuddvidde på 12 000 meter skulle dekke sjøen utenfor Ryvingen fyr, Sjøsanden og innseilingen til Mandal. Ved krigens slutt i 1945 overtok det norske forsvaret fortet, men allerede i 1948 ble det lagt ned.

I dag er Landehobde et populært utfartssted. Om våren er det spesielt flott med grønskende lauvtrær og bugnende hvitveisenger – litt av en kontrast til de nokså dystre krigsminnene.

Turlengde er i hovedsak rundt 1,3 kilometer én vei, men det er mange avstikkere fra hovedstien som kan være spennende å utforske med tanke på alle ruinene fra krigen. På toppen er det bygget en gapahuk som kan være fin å raste i om været skulle slå seg vrangt, men først og fremst er dette en tur som gjør seg best i godvær.

 

DYSTERT: Fjellet er gjennomhullet av bunkere, og det er mulig å gå inn i noen av dem. Her har vi kommet over en rusten tank (gass eller pressluft?) som står igjen etter okkupantene.

KART:

VÅRLIG: Stiene på Landehobde slynger seg mellom gamle eiketrær og bugnende hvitveisenger en dag i mai.