fbpx
Annonse:
ALENEMOR: Er Det Virkelig Så Ille Eller Er Vi Undervurdert? Illustrasjon: Lisen Vennesland.
ALENEMOR: Er det virkelig så ille eller er vi undervurdert? Illustrasjon: Lisen Vennesland.

Mye vakkert med alenemødre

Å være mor og skulle begi seg ut i datingverden er ikke bare lett.

 

For en stund siden datet jeg en fyr. Ting gikk bra og jeg levde livets glade dager på luft og kjærlighet. Roser, middager og søte tekstmeldinger preget min tilværelse, men plutselig så skjedde det noe som rokket ved bakken vi sto på totalt. Virkeligheten kom. Jeg har barn.

Dette var selvfølgelig ikke noe jeg hadde holdt skjult. Hvordan skulle jeg klart å gjøre det når jeg huser 15 My Little Pony-leker og sofaen min er full av popcorn? Likevel var det faktum at jeg har drevet med reproduksjon noe som slo ned som lyn fra klar himmel.

Det er dessverre ikke første gang dette skjer og det fikk meg til å undersøke temaet “dating og alenemor” litt nøyere. For, hva er egentlig fordelene og ulempenene med å date nettopp en alenemor? Jeg har spurt noen av mine tidligere dater og partnere om nettopp dette og svaret jeg fikk var: “Det er ingen ulemper, du er helt fantastisk.” Neida, de sa ikke det. Jeg fikk derimot litt ymse svar om min prioritering av tid og om deres redsel for et stort ansvar. Kan det være nettopp dette med ansvar som for noen virker litt skummelt når man involverer seg med en alenemor?

Ansvar

Først så må jeg bare få sagt at jeg har full forståelse for at noen ikke orker tanken på å date noen som har barn. Men når vi er 30 pluss og ikke 20 lenger, så er det jo absolutt og forvente at det er en del der ute som har barn fra før.

Vi alenemødre ser ikke etter en ny far til barnet vårt, vi ser etter en partner til oss selv. Når man dater i 20- og 30-årene, kjenner man kanskje på suget etter en baby. En av måtene å få dette på er ved å finne en mann. Vi alenemødre har allerede barn. Kanskje vil vi ha flere, men jeg vil våge å påstå at vi først og fremst leter etter en partner. Vi vil ikke ha deg kun for DNA´et ditt. Barnet mitt har allerede en far. Er det tanken på å måtte forholde seg til en eks-kjæreste som er skremmende?

Min mening er at det tar en veldig voksen og trygg person for å «deite» ei som har barn fra før.

Det er mange ting man må forholde seg til og jeg tror man må sette mye av egoet sitt til side. Når du dater en alenemor må du akseptere at hun har litt andre prioriteringer. Barnet kommer først. Det blir vanskeligere å gjøre spontane ting. Nei, jeg kan ikke bare stikke på en langweeken til Køben. (Med mindre det er i den barnefrie uka. Det er i oddetallsuker. Hint, hint).

Virker ikke en sofa full av popcorn fristende og du fortsatt trenger å bli overbevist. skal du få noen gode grunner til å date en alenemor her:

Modenhet

Som mor blir man “tvunget” til å ta ansvar. Som alenemor, kanskje enda mer. Man modnes og lærer å sette andres behov først. Jeg vil til og med tørre å påstå at en, kanskje spesielt som alenemor, blir mindre egoistisk. Vi må sette mye av egne behov til side for at barnet vårt skal ha det bra. Dette er selvfølgelig en kjempeviktig kvalitet å ta med seg inn i et forhold og som jeg tror blir fort glemt når man vurderer å date noen som har barn fra før.

Kreativitet og lekenhet

Vi er kreative. Har du noen gang prøvd å få et lite barn til å spise opp all maten sin når det ikke har lyst? Vel, det er nesten som å gå til krig. Alene med barn blir man tvunget til å finne smarte nye måter å gjøre ting på. Jeg kan for eksempel kutte en pølse slik at den ser ut som en blekksprut. Jeg kan også alle mulige måter å overtale et barn til å ta på seg en genser av ull som klør, fordi det er minusgrader ute.  En lærer mye av  være sammen med barn. Ikke bare om barnet selv, men kanskje også om sin egen lekenhet. Jeg har nemlig en liten teori om at vi som omgir oss med barn, beholder lekenheten og barnsligheten i oss litt lengre. Det tror jeg er viktig å ta med seg inn i et forhold også.

Multitasking

Alenemødre har mange hatter og vi er noen «racere» på å multitaske. Jeg kan knyte sko med en ene hånden, samtidig som jeg smører en brødskive med Nugatti med den andre. Vi har alltid mange tanker i hodet på en gang og er vant med å gjøre flere ting samtidig. Vi er vant til å ha det hektisk rundt oss og vi klager sjelden.

Mer tid til kos

Alenemødre er vant med å måtte ordne og fikse det meste selv. Vi er selvstendige. Vi er handy. Å fikse en vaskemaskin eller sku på hodet til Barbie, same thing. Vi kommer mest sannsynlig ikke til å bruke deg som vaktmester i hjemmet, så det blir med dette mer tid til kos. Likevel er vi som damer flest. Vi later som vi ikke kan ting bare for å se deg skru og henge opp ting i stua vår. Vi er selvstendige og tålmodige (i hvertfall noen av oss). Vi vet hva vi vil og når vi vil, les; kan/ har tid.

Takknemlighet

Som alenemor har en et stort ansvar og mange baller i luften. Vi er derfor veldig takknemlige for all hjelp vi får. Vi er takknemlige også for tiden vi har alene og ønsker å bruke denne best mulig.

Når vi har barnefri og er sammen med deg kan du være 100% sikker på at du har vår fulle oppmerksomhet. Bruker vi tid på deg når vi har “fri” kan du stole på at du er en vi verdsetter høyt og som vi gjerne ønsker å bruke tid på.

Med andre ord; ikke la deg skremme av popcorn i sofaen og leker over alt. Det kommer så mye annet vakkert og spennende med oss alenemødre.