fbpx
skip to Main Content
Illustrasjonsbilde: colourbox.com

1. januar er det for sent

Fakta:

 

Adv. Geir Skivik
982 86 000 /geir@skivikmail.no

Dersom du har spørsmål til tema som tas opp i spalten eller har forslag til tema kan du kontakte oss på mail: post@skivikmail.no eller ringe oss på 926 15 100

Skivik & Co
Markensgate 8 – 4. Etasje
Inngang fra Dronningens gate

Har du gitt økonomisk støtte til et av barna dine og tenkt at dette skal regnes som forskudd på arv senere?

Mange foreldre ønsker å hjelpe barna økonomisk for eksempel i forbindelse med studier eller boligkjøp. Og for mange er det viktig at barna behandles «likt». Men det er ikke sikkert at alle barna har behov for økonomisk hjelp på samme tid. Forskudd på arv er da en fin måte å løse dette på. Med forskudd på arv mener jeg en gave som det skal tas hensyn til i det endelige arveoppgjøret.

Et eksempel kan være at du har gitt et av barna en større pengesum i forbindelse med boligkjøp. Dersom du har tenkt at dette skal være forskudd på arv, skal barnet motta tilsvarende mindre i det endelige oppgjøret. Det betyr at dersom man går bort før alle barna har fått like mye, blir forskjellen lignet ut i arveoppgjøret. For ordens skyld – man kan selvsagt gi øko­nomiske bidrag til et eller flere barn uten at det skal redusere fremtidig arv. Slike bidrag regnes da som rene gaver, og ikke som forskudd på arv.

Betingelse når gaven gis
I henhold til dagens arvelov kan den som gir en gave på et hvilket som helst tidspunkt senere bestemme at gaven som ble gitt, skal anses som et forskudd på arv. Mange ganger ser vi at dette fremgår av testamenter. Man gav kanskje en gave i 1990 og i et testamente opprettet mange år senere bestemmer man at denne gaven skal regnes som forskudd på arv. Dette kan komme som en overraskelse på arvingen som kanskje aldri er blitt gjort oppmerksom på dette og først får høre om betingelsen når testamentet blir lest opp. I arveloven som trer i kraft i januar 2021 er disse reglene endret. Fra 1. januar skal en gave bare kunne regnes som forskudd på arv dersom dette blir satt som betingelse når gaven gis. Den nye arveloven presiserer også at betingelsen bør gis skriftlig og gjøres kjent for de andre livsarvingene (barna). Jeg anbefaler derfor at det lages et gavebrev der betingelsene klart kommer frem, og at de andre livsarvingene får en kopi av gavebrevet.

Og her er vi ved dagens hovedbudskap – dersom du allerede har gitt et barn en gave og har tenkt at dette skal være forskudd på arv, uten at dette allerede er presisert skriftlig – må eller bør du før nyttår få utarbeidet et gavebrev der dette kommer frem. 1. januar er det for sent.

Hvem må lage et gavebrev før nyttår
Dersom du tidligere har gitt en gave uten at du på noe tids­punkt har informert mottaker om at gaven skal avregnes i det endelige arveoppgjøret, og du ønsker at slik avregning skal skje, må du før nyttår skrive et gavebrev som nevnt over. Dersom du ikke gjør dette er det for sent 1. januar. Fra denne dato kan du ikke bestemme at tidligere gitte gaver skal være forskudd på arv.

Hvem bør lage et gavebrev før nyttår
Mange har allerede skrevet et testament hvor det er inntatt bestemmelse(r) om at tidligere gaver skal regnes som forskudd på arv, uten at dette på noen måte er formidlet til arvingene. Den nye arveloven sier at et testament som var gyldig i henhold til reglene som gjaldt da testamentet ble skrevet, fortsatt skal være gyldige selv om vi senere har fått en ny arvelov. Jeg vil derfor tro at slike bestemmelser i gamle testament vil «stå seg» og at disse gavene blir å regne som forskudd på arv. Men for å være på den sikre siden anbefaler jeg at man også her utarbeider gavebrev før nyttår. Derav ordet «bør».

Hva bør man tenke på i et gavebrev
Det er mange ting man bør tenke på når man lager et slikt gavebrev. Jeg skal helt kort nevne to viktige ting. Når man lager et gavebrev bør man ta stilling til om forskuddet skal avregnes «krone for krone» eller om det skal foretas en inflasjonsjustering eller lignende. Får man en hytte verdt 2 millioner i 1990 vil både inflasjon og endring i eiendomsmarkedet kunne gjøre at det virker urettferdig for de andre barna hvis avkortingsbeløpet skal settes til samme sum i 2020.

I et gavebrev kan man også bestemme at gaven skal være særeie for mottakeren, og slik særeie er gyldig selv om det ikke er opprettet ektepakt. Hvis det bestemmes særeie bør man også vurdere om det skal åpnes opp for at mottaker skal kunne la sin etterlatte partner sitte i uskifte med særeiet.

Så mens julefreden senker seg er det kanskje på sin plass å finne frem penn og papir og skrive et gavebrev som gis den som fikk gaven senest 31. desember.

Back To Top