fbpx
skip to Main Content

Happy Valentines!

14. februar er det Valentinsdag. Igjen. Alle hjertes dag, som vi kaller det på norsk.

En hel dag satt av for å feire kjærligheten.

Du trodde kanskje jeg skulle skive om hvor fantastisk denne dagen er for forelskede par. Eller hva du som hemmelig beundrer kan overaske din store kjærlighet med? Men nei, Valentinsdagen er den minst populære «høytiden» for min del. Den kommer til og med lengre ned på lista enn Tannpinedagen, som er 9 februar og det sier sitt.

Hvorfor trenger vi en egen dag til å feire kjærligheten? Burde ikke den feires hver dag? Er Valentinsdagen laget for folk som er dårlig til å planlegge? Nå tenker du sikkert at jeg er bitter og aldri får noen blomster, men det er ikke grunnen til min manglende begeistring over denne dagen. En av historiene om opphavet til Valentinsdagen kan dateres helt tilbake til år 270. Dette er en mørk historie og ikke noe særlig å feire.
Legenden sier at i Roma var det en prest med navn St.Valentine. Han viet par i hemmelighet fordi menn på den tiden var forventet å være soldater og ikke ektemenn.
Da hemmeligheten ble oppdaget måtte St. Valentine bøte med livet sitt.

Et mord. Superromantisk.

På Wikipedia står det:
Valentinsdagen feires i engelsktalende kulturer og i Frankrike, men har i senere år også spredt seg til Skandinavia. I Norge ble det i 2015 omsatt valentinsdagsprodukter for anslagsvis 255 millioner kroner. Dagen markeres ved kjøp av gaver og sending av kjærlighetsbrev eller -kort, ofte anonymt,og har således fått et kommersielt preg.»

Kjøpepress
Kommersielt preg der altså. Køpepress. Ikke for å ødelegge planene dine for Valentines, men hva er det som er så romantisk med det? Kjøper du roser til partneren ellers i året, eller kun når samtlige blomsterbutikker reklamerer for det? Det er vel heller ingen hemmelighet at prisen på røde roser øker på Valentinsdagen. Personlig vil jeg heller at du sparer de pengene og bruker de på en stor biff den 15.februar i stedet. Da snakker vi kjærlighet! Jeg vil altså mye heller ha en oppmerksomhet når det ikke har vært reklamert om på TV. Dette gjelder dog ikke når det reklameres for julegaver. De vil jeg nemlig ha uansett.

Klisje
Jeg ser par som kjøper hverandre en rose for hvert minutt de har vært sammen (overdrivelse) og bamser på størrelse med en buss. Misforstå meg rett, en bamse er koselig det, men hva skal du egentlig med en teddybjørn som er større en deg selv når du er voksen? Og hva er egentlig poenget med alle rosebladene som folk strør rundt over alt? Hvem skal støvsuge de opp etterpå?

Creepy
Det høres kanskje koselig ut å få tilsendt kort og blomster på døra fra din hemmelige beundrer, men er det egentlig det? For hvem denne hemmelige beundreren er, det vet du jo ikke. Har personen fulgt med på deg når du ikke vet det. Hvordan vet din hemmelige beundrer hvor du bor? Grensen mellom hemmelig beundrer og stalker er hårfin.

Så, er jeg bitter? Nei. Jeg syns bare at valentinsdagen er litt pinlig ,egentlig. Mest for mannen kanskje, som tror at han må kjøpe noe. For det sier jo alle TV-reklamene, ikke sant? Det er nettopp dette forventningspresset som irriterer meg. Jeg syns ikke det er nødvendig med en egen merkedag for å skulle vise sin kjærlighet til noen. Gaver og blomster er jo så mye gøyere å få når personen som gir selv har kommet på ideen. Så nei, Valentinsdagen er absolutt ikke min favorittdag. Men dagen etter Valentinsdagen derimot. Den er mye bedre. Da er nemlig alt det klissete «hjerte-godteriet» på salg.

 

Back To Top