Slutter på Arkivet

Etter drøye seks år ønsker Audun Myhre å gå fra borde som direktør ved Arkivet Freds -og Menneskerettighetssenter.

– Det er en stund siden jeg bestemte meg for å si opp, jeg er 62 år og har fått innvilget førtidspensjon. Jeg har foreløpig ikke søkt noen annen jobb, men jeg ser for meg at det skal bli ett og annet å holde på med likevel, forteller Audun uten å ville utdype det nærmere.

Oppvokst i Torridalsveien og på Gimlekollen er han Kristiansander fullt og helt. Han har en bred erfaringsbakgrunn med blant annet fortid som spiller i Start. Teologistudiet ligger i bunn, og han kan vise til en svært mangfoldig CV som blant annet forteller om tid som daglig leder i Start, som ambulerende sjømannsprest i Europa og som generalsekretær i Sjømannsmisjonen. Presteyrket er ham heller ikke ukjent, en kort periode var han domprost i Kristiansand.
– Jeg har trivdes godt med alle skiftene av jobb og jeg vil si at teologien har vært relevant i så mange sammenhenger, poengterer han.

Vi har benket oss i en koronatom resepsjon i Arkivet sitt nye bygg for å få et intervju sånn litt på «fallrepet». Han blir sittende ut mars og ny direktør tiltrer i løpet av april. Det er Kristine Storesletten Sødal som kommer fra stilling som generalsekretær i Strømmestiftelsen.

Forsker og formidler
Åremålet på seks år løp ut i november 2020, slik at han så vidt er inne i et nytt åremål. Men snart er det altså slutt. Og det er ikke på grunn av mistrivsel:
Jeg pleier si at jeg håper jeg angrer såpass på å si opp denne jobben at jeg skjønner at jeg har hatt det fint her! For det har vært noen flotte år med interessante oppgaver, og ikke minst mange flinke folk å arbeide sammen med.

Arkivet er organisert som en stiftelse der det forskes på norsk okkupasjonshistorie, samt formidling av denne.
– Og der er vi ved det viktigste med virksomheten, å formidle kunnskap om det som skjedde under okkupasjonen, og da særlig overfor elever på ungdomstrinnet. Vi når ut til 90 prosent av alle 9-klassinger i hele Agder ved at de kommer på besøk til Arkivet og får oppleve blant annet å se torturkamrene i kjelleren, forteller Audun.
Arkivet, oppført som Statsarkiv før krigen, ble kjent som «Skrekkens Hus» mens det var hovedkvarter for Gestapo på Sørlandet i årene 1942-45.
– Men aller viktigst er det at elevene lærer noe om det ansvaret den enkelte har for at vi ikke skal oppleve på nytt et samfunn som tillater tortur og vold, mobbing og utestenging på grunn av meninger eller en gruppetilhørighet.

Koronatrøbbel
Men, så var det koronaen, da. Det ble bråstopp med skolebesøk etter nedstengningen for snart ett år siden. Så løsnet det litt utpå høsten, og ved å innføre strenge smitteverntiltak kunne man i begrenset grad ta imot besøk. Men så ble det strammet inn igjen på nyåret.
– Nå har vi fått til et heldigitalt undervisningsopplegg slik at vi kan fortsette med å formidle historien til skoleelever. Men det digitale kan likevel ikke erstatte det fysiske møtet med selve bygget hvor det skjedde så mye under okkupasjonen, medgir han.

– Hva har gjort mest inntrykk etter seks år i direktørstolen?

Sterkt møte med krigsseilere
– Det er nok møte med krigsseilerne, de som ble så dårlig behandlet da de kom hjem etter å ha seilt ute under krigen. Jeg er imponert over hvordan mange taklet livet etter det de hadde opplevd av traumer mens de seilte, til tross for hvordan de ble møtt av myndighetene i ettertid. Selv om det var mye vondt så maktet mange av dem å løfte frem på en positiv måte de som ofret alt, de som aldri kom hjem, og også de som på en særlig måte fikk livet preget av sin krigssinnsats. Jeg pleier å si at «de har levd historien» om Norge under krigen. Historien om krigsseilerne er blitt en viktig bit av arbeidet her på huset, og det å formidle denne historien så den blir kjent og lett tilgjengelig, understreker Audun. På veggen over oss henger en samling med broderier. De utgjør prosjektet «Nålens Makt» der kvinner med ulike nasjonaliteter gir uttrykk for hva som betyr noe for dem når det kommer til livsinnhold, forklarer Audun.

– Når vi formidler de ting i livet som er særlig viktige for oss, ser vi at mange av de ytre forskjellene forsvinner.

Sommerfugler, trær, blomster og fargeglade mønstre går igjen i motivene sammen med korte utsagn av den positive sorten: «Hello World, nice to se you».

– Større rom for menneskeverd» er vårt motto på Arkivet. I det ligger at vi vil jobbe bevisst mot ekstremisme i alle former, og hindre radikalisering. Her er mye å gripe fatt i, og det å kjenne historien om en okkupant som baserte sin ideologi på raserenhet, er viktig i denne sammenheng, avslutter Audun Myhre.