– Det må bli lov å bygge hus på bøgda

Dette er et debattinnlegg. Sørlandsavisen deler ikke nødvendigvis avsenders synspunkter. Innlegget er korrekturlest men ellers uredigert.

Stortinget behandlet nylig et forslag fra Senterpartiet som sier at statlige planretningslinjer må endres, slik at vi kan få vekst og utvikling i hele Norge, ikke bare i sentrum. Grunnen til at vi fremmet dette forslaget, er at mange spredtbygde kommuner opplever at dagens regelverk hindrer dem i å tillate husbygging utenfor etablerte boligfelt.

Vi vet at mange ønsker å flytte ut av storbyene, til mer landlige områder med mer plass, ren natur og frisk luft. Kommunene mottar søknader fra unge tilflyttere som ønsker å bosette seg i utkantområder i kommunen. Kommunestyret applauderer og sier enstemmig ja, men dessverre kommer ofte statsforvalteren da med innsigelse og nekter å gi kommunene dispensasjon.

De som ønsker å flytte fra byen og ut på landet, ønsker virkelig å bo på landet. Mange av dem har en drøm om et godt liv i såkalt grisgrendte strøk, og vil ikke bo i et boligfelt. De vil ha god plass, de vil at barna skal vokse opp tett på naturen, de tør å satse på næringer som distriktene trenger, det være seg tradisjonsrik matproduksjon, et innovativt reiselivsprodukt eller et hvilket som helst yrke der kronisk hjemmekontor er mulig.

Undersøkelser i regi av Distriktssenteret viser at dersom distriktskommunene kun kan tilby tomter i et boligfelt hvor du er tett på naboen, vil mange av disse potensielle innflytterne heller bli værende i storbyen. Så skulle en tro at kommunene får bestemme selv hvor det kan bygges, men så er ikke tilfelle.

I de statlige retningslinjene heter det at «utbyggingsmønster og transportsystem bør fremme utvikling av kompakte byer og tettsteder». I kommuner som har regionale byer, skal minimum 90% av bolig- og arbeidsplassvekst skje innenfor prioriterte områder, altså sentrum.

Vi i Senterpartiet mener at lokaldemokratiet i kommunene selv skal få avgjøre hvor det kan bygges, siden de selv vet hvilke kvaliteter de har som kan tiltrekke nye innbyggere og skape vekst. Det er også viktig å få frem at dette ikke bare er en problemstilling i kommuner som opplever befolkningsnedgang. Det er også en utfordring for bykommuner som ikke får lov til å styrke bosetting og næringsaktivitet i egne utkantstrøk.

Vi vil sikre at unge tilflyttere skal få bosette seg der de vil, og vi vil gi kommunene makten til å kunne styre sin egen utvikling.

Senterpartiet foreslo et overordnet mål om at retningslinjene skal legge til rette for vekst og utvikling i hele Norge, bidra til en balansert utvikling mellom bygd og by, og at det særskilt skal legges til rette for vekst og utvikling i områder med svak eller negativ befolkningsutvikling. Senterpartiet vil sikre at kommuner med spredtbygde områder ikke tvinges til å sentralisere bosetting og annen utvikling internt i kommunen. Kommunene må selv kunne bestemme hvor det skal legges til rette for utvikling, og i hvilken grad spredt boligbygging skal tillates.

Kun FrP støttet disse forslagene.

Sammen med SV foreslo Senterpartiet at det gjøres endringer i statens planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging og andre statlige føringer for å sikre at vern av matjord gjøres til et overordna mål i alt planleggingsarbeid i Norge.

Dette forslaget fikk støtte av MDG og Rødt.

Både Høyre, KrF, Venstre, SV og AP snakker varmt om å ta hele landet i bruk, og at vi må legge til rette for næringsutvikling i hele landet, også i utkantstrøka. Gjelder dette bare i festtalene?