fbpx
skip to Main Content

Stor fare for å havne utenfor arbeidslivet

Fakta:

Undersøkelsen ble gjennomført mellom 14. og 26. juli 2021 av Respons Analyse for Fretex Jobb. Den er utført i et representativt utvalg av respondenter i en alder mellom 18 og 63 år, i tillegg til en egen gjennomføring blant arbeidsgivere. Den hadde 1616 respondenter i befolkningsundersøkelsen, og 305 i arbeidsgiverundersøkelsen. Den har tatt sikte på å avdekke problemstillinger knyttet til emner innenfor arbeidslivet.

I den landsdekkende rapporten Jobbarometeret kommer det frem at mangel på erfaring er den største utfordringen til å få seg jobb i Agder. Like etter kommer mangel på nettverk og kontakter.
– Vi savner en sterkere arbeidsinkluderingspolitikk, sier Dag Atle Meinich-Bache, daglig leder i Fretex Jobb.

 

Rapporten, som er gjennomført av Respons Analyse for Fretex Jobb, viser at over halvparten av alle i Agder har vurdert å søke eller har søkt ny jobb det siste året, også de som ikke er yrkesaktive i dag. Linda Drangsholt er en av teamlederne for Fretex Jobb i Agder som bistår jobbsøkere på vegne av NAV. Hun forteller at det har vært et stort behov for bistand det siste året, og flere egder har via Fretex sine tjenester fått arbeid eller startet utdanning.
– Mange har ufrivillig havnet utenfor arbeidslivet, har helsemessige utfordringer eller rett og slett mangler kunnskap om søknadsprosessen, og opplever derfor veien som kronglete og vanskelig, sier Drangsholt.

I tillegg til å avdekke at det er store utfordringer med å skaffe seg jobb uten erfaring og nettverk, viser rapporten at fire av ti i Agder har opplevd å bli arbeidsledige, og disse slet med både økonomi (43%) og selvtillit (33%).

Utenforskap fortsatt et stort problem

Selv om Solberg-regjeringen lover å fortsette kampen mot utenforskap, etterlyser Meinich-Bache konkrete tiltak på dette.
– I 2013 kritiserte Erna Solberg Jens Stoltenberg for at antallet utenfor arbeidslivet hadde økt under hans styre. Åtte år senere ser det dessverre ikke stort bedre ut, sier Meinich-Bache.

Så hva er løsningen?

– Arbeidsinkluderingsbedrifter som Fretex Jobb kan brukes mer. Vi har kompetanse, gode resultater og kapasitet. Vi jobber for bærekraftige ansettelser, som vil si at en jobbsøker ikke bare skal få en jobb, men at han eller hun også skal bli værende i den. Da er vi avhengig av å få en god match mellom det arbeidslivet etterspør og kandidatenes kompetanse og ønsker, og det er nettopp dette vi er gode på å få finne, sier Meinich-Bache.

Kvinner dårligere på å skryte av seg selv

Manglende erfaring er imidlertid ikke det eneste problemet. Over én av tre i Agder synes det er vanskelig å skrive jobbsøknad, og halvparten av disse synes stillingsannonsene stiller urealistiske krav som gjør det vanskelig å søke jobb.
– På landsbasis ser vi at de fleste nordmenn har vanskeligheter med å skryte av seg selv i en jobbsøknad. Her er det kvinner som topper statistikken (76 prosent) i forhold til menn (68 prosent), sier Meinich-Bache.

Stiller urealistiske krav til studenter

Tallene i rapporten er nedslående for studenter. Mangel på erfaring, nettverk og kontakter er helt normalt når man nettopp er ferdige med studier. Når man i tillegg ser stillingsannonser med altfor høye krav mener Meinich-Bache at det bør gå ut et varsko.
– Når vi ser disse resultatene mener jeg det bør være et tydelig varsko til politikerne. Vi må ta vare på de som faller utenfor, og gjøre enda mer for å inkludere de unge. Heldigvis sier rapporten at de unge under 35 år er mye mer åpne for å ta imot hjelp, så det bør være mulig å snu denne trenden, sier Meinich-Bache.

På landsbasis viser tallene at én av tre nordmenn under 35 år ikke har fått hjelp i jobbjakten, mens 54 prosent av de mellom 35 og 54 år, og 2 av 3 over 55 år har aldri takket ja til hjelp i disse prosessene.

Mer enn et samfunnsoppdrag

Ifølge rapporten er de fleste arbeidsgiverne positive til å ansette via arbeidsinkluderingsbedrifter. Samtidig svarer en fjerdedel av arbeidsgivere i Agder og Sør-Østlandet at det først og fremst handler om å ta samfunnsansvar.
– Å kalle det for et samfunnsansvar er nok en konsekvens av sittende regjerings retoriske grep om å kalle ansettelsene for en dugnad. Disse jobbsøkerne representerer ressurser og verdiskapning, mer enn kun god samvittighet, sier Meinich-Bache.

Han mener dette går igjen i retorikken om å ansette folk med hull i CV-en – man fokuserer på hva de mangler, og ikke hva de har​, eller hvordan de kan få seg jobb eller erfaring.
– Begge disse elementene i regjeringens inkluderingsretorikk gjenspeiles i Jobbarometerets overveldende andel som synes det er vanskelig å skryte av seg selv, vanskelig å skrive jobbsøknad og synes utlysninger krever for mye, sier han og avslutter:

– Selv om jobbsøkerne fra en arbeidsinkluderingsbedrift trenger litt bistand i en periode, har de mange ressurser som arbeidslivet trenger.

Back To Top