Ny strategi for mer livskraftige vassdrag

I et forslag til ny strategi for å restaurere vassdrag foreslås å samordne innsatsen bedre, øke kunnskapen og formidle samfunnsnytten av tiltakene.

– Elvene og vassdragsnaturen vår er under press fra mange hold. Skal vi klare å snu den negative utviklingen er det et behov for å koordinere restaureringsinnsatsen bedre nasjonalt. Forslaget til strategi for å restaurere vassdrag peker ut kursen for dette arbeidet de kommende 10 årene, som FN har utnevnt til restaureringstiåret, sier Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet.

Felles forslag fra flere sentrale aktører

På oppdrag fra Klima- og miljødepartementet leverte Miljødirektoratet denne uken forslag til strategisk plan for restaurering av vassdrag for perioden 2021-2030. Planen er laget i samarbeid med Norges vassdrags- og energidirektorat, Landbruksdirektoratet, Statens Vegvesen, representanter fra fylkeskommuner, statsforvalteren og kommuner. Målet er å løfte innsatsen for å restaurere norske vassdrag det kommende tiåret, med spesielt fokus på fysiske inngrep.

Tall for Norge viser at minst 3487 vannforekomster er påvirket moderat eller svært negativt av fysiske inngrep, som for eksempel fjerning av vegetasjon langs vassdrag, oppdemming og andre endringer av en elvs naturlige løp. En fjerdedel av de naturlige vannforekomstene i Norge har ikke tilfredsstillende tilstand.

Tre hovedgrep for økt innsats

Hovedmålene i det nye forslaget til norsk strategi er å restaurere minst 15 prosent av forringede vassdrag i Norge i perioden 2021-2030, og innen 2030 å restaurere vassdrag raskere enn vassdrag forringes. Forslaget peker ut tre innsatsområder som er sentrale for å nå dette målet:

• Bedre samordning mellom sektorer av planer, og juridiske og økonomiske virkemidler. Dette for å maksimere gevinsten og minimere totalkostnad og interessekonflikter – spesielt i store restaureringsprosjekter.
• Styrke kunnskap om restaurering, samfunnsnytte og effekt av tiltak. Dette skal skje gjennom åpen deling av erfaringer, tett samarbeid med forskningsmiljøer og mest mulig felles kunnskap mellom sektorene.
• Styrke formidlingen av relevant kunnskap og samfunnsnytte ved restaurering, for å skape et større engasjement, fremme gode initiativer og øke kvaliteten på lokale tiltak.

– Når alle sektorer samarbeider om prioriteringene, kunnskapen er på plass og engasjementet er stort, kan vi finne gode vinn-vinn-løsninger i de vassdragene hvor innsatsen samlet sett gir størst miljøeffekt for pengene, mener miljødirektør Ellen Hambro.