Leder
– NRK må følge opp sitt samfunnsansvar
Hva hadde vel vintermørket vært uten at man hadde all verdens klassikere å boltre oss i på strømmetjenestene? NRK har et rikt arkiv av dokumentarer, film og underholdning som de ikke vil vise oss.
Julemåneden fremkaller nostalgi og da holder det ikke bare med Netflix, HBO Max eller Viaplay. Da må vi innom NRK sitt arkiv: Jul i Skomakergata for barna. Fleksnes og KLM for voksne. Da vil vi gjerne se opp igjen norske perler som Mammon, Halvbroren, Himmelblå, og gjerne enda eldre programmer.
Hvor ble det forresten av alle de glimrende norske påskekrim-seriene vi ikke rakk å se ferdig, eller skulle sett om igjen?
Det som er synd, er at det bare er Fleksnes og KLM av disse nevnte skattene som er å finne på NRK.no, og da har jeg ikke engang nevnt noen nordiske samarbeidsproduksjoner.
NRK brukte 1,1 milliarder kroner i fjor på å kjøpe rettigheter til TV-innhold. 200 millioner kroner av disse gikk til sport. Å bruke en promille av dette på å holde ved like det de selv kaller sitt «skattkammer» er vel ikke for mye å be om? Vi seere har jo tross alt betalt for mye av kostnadene bak produksjonen av disse seriene gjennom NRK-lisensen, om ikke alt sammen.
Det er bare én grunn til at NRK lar være å legge alle produksjonene sine tilgjengelig på NRK.no, og det er for å spare penger. Hver gang noen ser et program på NRK.no, må NRK nemlig betale vederlag til dem som har skapt innholdet og de som medvirker som artister, dansere og skuespillere etc. Dette er små beløp for NRK, men en viktig inntektskilde for filmskapere, manusforfattere, regissører, komponister osv. Jo mindre disse aktørene er, jo viktigere er disse vederlagene for å få ting til å gå rundt.
Uten disse, hadde NRK ikke hatt den kvaliteten på programinnhold som de har.
Det er dårlig stil av et medieselskap som neste år mottar nesten syv milliarder kroner av skattebetalerne for å lage TV for folket.
—
Denne lederen stod på trykk 9. desember.