– Ekstremværet «Gyda» viser at tempoet i det grønne taktskiftet må opp

Dette er et meningsinnlegg. Sørlandsavisen deler ikke nødvendigvis avsenders synspunkter i saken. Innlegget er kun korrekturlest og ellers gjengitt i sin helhet.

De siste syv årene er de varmeste årene som er registrert på verdensbasis, meldte EUs klimaovervåkingstjeneste nylig. Global oppvarming medfører at ekstremhendelser som styrtregn, flom, hetebølger, tørke og store skogbranner blir både mer intense og skjer oftere. Nå haster det med å få opp farten i det grønne taktskiftet.

Konsekvensene av klimaendringene blir stadig tydeligere og mer dramatiske. Det vi ser med ekstremværet «Gyda» som nå braker inn over store deler av landet, må vi dessverre forberede oss på at vi vil se mer av. I årene fremover haster det med å få kuttet klimagassutslippene, samtidig må vi skape titusenvis av nye, grønne arbeidsplasser. Dette arbeidet har Naturviterne tydelig og klare ambisjoner for gjennom satsningene på #grønttaktskifte.
Skal vi kunne skape verdier av naturen, må vi ta vare på den. Fremover må vi både stoppet tapet av naturmangfold og løse klimakrisa. Det er en formidabel oppgave som vil kreve en massiv omstilling av samfunnet for bærekraftig og klimanøytrale løsninger. Jeg tror ikke alle har forstått hvor akutt situasjonen er, jo lengre vi utsetter nødvendig omstilling, jo større blir karbongjelden og tidsvinduet for å begrense de mest alvorlige konsekvensene blir samtidig mindre.

Jeg har selv erfart klimaendringene på nært hold som sysselmann på Svalbard. Her går issmeltingen stadig raskere og permafrosten forsvinner, endringer som skjer i et tempo høyere enn forskere bare for få år siden kunne se for seg var mulig. Fremover tror jeg det blir spesielt viktig at kommunene tilføres økt kompetanse og midler til drive forsvarlig sikring ved flom, styrtregn og tørke og ikke minst øke innsatsen for å bevare natur med høyt karbonopptak.

Bevaringen av intakt natur blir ekstremt viktig, robuste økosystemer fungerer flomdempende og reduserer skadefølgene av ekstremvær. En rapport fra Cicero (senter for klimaforskning) viser at en av tre kommuner mangler vedtak i kommune/bystyre eller forankring av klimatilpasningsarbeidet i andre vedtatte planer. Mangel på ressurser og kapasitet oppgis å være de største barrierene for klimatilpasningsarbeidet i kommunene.

Fremover må det satses sterkere på å bygge opp brede fagmiljøer med kompetanse innen både naturforvaltning og klimatilpasning i kommunene. Både kommuner og statlige myndigheter som Norges vassdrags- og energidirektorat trenger budsjetter som kan håndtere økende ekstremvær.

Naturviterne har over flere år bedt Stortinget prioritere flom- og skredsikring. NVE har anslått at det trengs «rundt 85 milliarder kroner om bygg som er utsatt for skred i bratt terreng, flom, erosjon og kvikkleireskred, skal sikres». Etterslepet er altså betydelig. Ekstremværet «Gyda» viser med all tydelige hvor viktig arbeidet for økt klimatilpasning blir i årene fremover.