Med Guds ord til turfolket

Gjennom 76 år har sportsandaktene på Kjærrane vært bærebjelken i virksomheten i Ynglingeforeningens kapell ovenfor Grotjønn i Suldalen. Kristi himmelfartsdag var det tid for en noe forsinket jubileumsmarkering. 

– Jeg mener å huske at vi tok toget fra byen og opp til Grokjerr som holdeplassen oppe i lia het, forteller Harald Sødal (84), som var med da det første sportskapellet ble innviet høsten 1946. Til stede den gang var også bror til Harald, Reidar (90) samt Jørgen Beckmann (82), Bjarne Hansen (86) og Frithjof Bay Gundersen (88). 76 år senere hadde alle fem funnet veien til Kjærrane for å feire dagen sammen med et par hundre andre turkledde mennesker som benket seg på vollen i vårværet for å få med seg andakten til Oddvar Søvik og toner fra Ynglingeforeningens Musikkorps.  Selvsagt ble det tid til litt mimring også.

Det spøker på Kjærrane

Kjærrane var opprinnelig en husmannsplass under Grim gård og det var veldig forfallent.
– Den forlatte gård, ble de gamle husene kalt, og det var litt skummelt der oppe, forteller Frithjof som vokste opp på Møllevannsveien og dermed hadde kort vei opp til plassen langs Gamle Mandalsvei.  

– Det spøkte på gården, og Vilhelm Krag har skrevet om det, beretter Reidar.
«Det skal spøge grovt i myrane bag Grokjenn og i upsanne opetter, og saan rundtforbi…»   

På en vakker Kristi himmelfartsdag  anno 2022 er det ikke mye som minner om spøkelser og den slags. På denne kirkelige høytidsdagen er det blitt tradisjon å arrangere «Kjærranedagen» der musikkorpset deltar.  Dagen markerer også avslutning på vårsemesteret. I sommermånedene er andaktene satt på pause for så å starte opp igjen i september.   

Strategisk plassering

Allerede under krigen syslet man i Ynglingeforeningen med tanken om å få etablert et sportskapell i byens nærhet. Så, i 1946 var en komité på befaring på den litt skumle husmannsplassen. 34 mål med  flate jorder måtte være gunstig med tanke på idrett og lek, og ikke minst viktig; stedet lå på terskelen til den gang byens mest brukte turterreng. Dermed ble det kjøp av tomt og bygninger.
– Det var veldig forfallent og mye måtte gjøres før det kunne bli et sted å innby folk til sportsandakt, forteller Reidar, men sportskapell ble det, og etterhvert ble det en mangfoldig virksomhet på den forhenværende husmannsplassen. 

Mange brukere

De første årene var det bare sporadiske søndager med sportsandakt. Først fra 1949, etter ombygging og utvidelse av bygget, ble det bestemt at det skulle være andakt hver søndag unntatt de tre sommermånedene.
– Det ble etter hvert mye aktivitet, ikke bare på søndagene, men uka gjennom, og det var mange brukere utenom Ynglingeforeningen, Junior i frikikirka og Skolelaget for å nevne noen, forteller Harald. Han har mange gode minner fra heftige fotballkamper på jordene.   

Kjærrandedagen ble etter hvert et begrep. Den ble arrangert på Kristi himmelfartsdag og i riktig «gamle dager» marsjerte korpset fra Suldalen og opp til kapellet. 

Reidar Sødal forfattet et jubileumsskrift til 50-års jubileet i 1996 som inneholder mange interessante opplysninger om historikken de første 50 årene. Husreglene var strenge: «..det er ikke tillatt for menn og kvinner å overnatte samtidig på stedet..», og videre: «..sport og idrett må ikke foregå søndag formiddag..». 

Aktivitetene økte gjennom årene. Det samme gjorde besøket, så i 1957 var det tid for nok en ombygging og utvidelse, noe som gjorde det mulig å samle 250 under tak. Samme år innviet for øvrig Lund Misjonsforening Gillshytta. Dermed hadde byen fått sportskapell både på vestsiden og østsiden av Otra.  Besøkstallene viste at det var behov for begge.   

Brann og blanke ark

Natt til 13. oktober 1982 ble Kjærrane sportskapell herjet av brann og totalskadd – en trist hendelse selvsagt, samtidig en mulighet for å begynne med blanke ark med tanke på nytt bygg.
Ikke bare det, men også en mer gunstig plassering av kapellet. Et makeskifte ble gjennomført med kommunen og dermed var det klart for å bygge på andre siden av Gamle Mandalsvei, oppe på en høyde som var adskillig mer solrik enn nede på jordet under heia og jernbanen. Arkitekt Finn Sødal tegnet nybygget, og alle var vel tilfreds da det ble innviet på Kristi himmelfartsdag 31. mai 1984 etter en omfattende dugnadsinnsats og innsamling av midler for å kunne realisere prosjektet.   

Vi sakser avslutningsvis fra Reidar Sødals jubiluemsskrift: 

Like fra starten i 1946 har Ynglingeforeningen ønsket at Kjærrane skal være som en «kirkens forlengede arm» i bymiljøet. Det ligger på et høyt sted, dets utvendige og innvendige arkitektur assosierer langt sterkere til «kirke» enn til hytte, og hovedsalen er vigslet av kirkelig myndighet.