Terrengsykkel: Sykler over generasjonskløften

Far og sønn Gunnar og Daniel Coward har funnet felles glede i å utfordre seg selv på to hjul i røft terreng.

AV ARNE LUNDE

– Det er rett og slett vanvittig gøy!

Gunnar Coward (59) er ikke i tvil om at han gjorde noe riktig da han i godt voksen alder begynte med terrengsykling. Det er 14 år siden nå.

Artikkelen fortsetter under bildet.

– Midtlivskrise! gliser Daniel (31) og sender et skøyeraktig blikk til opphavet. Han er beviset på at eplet ikke har falt langt fra stammen etter at han begynte å sykle i hjulsporene til sin far for syv år siden.

Vi møter dem i Tveit Skisenter, slalåmbakken til Tveit Idrettslag en mild ettermiddag tidlig i oktober. Granskogen som omkranser bakken er i ferd med å kaste lange skygger over sykkel traseene som er anlagt de senere år. Mange milde vintre med lite eller ingen snø har ført til at bakken er tatt i bruk til terrengsykling store deler av året.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Strømførende
Å karre seg opp den bratte bakken er en utfordring, både for de med tohjuling og for en journalist til fots bærende på fotoutstyr og blitser.  Senior har imidlertid et ess i ermet – han har satset på elektrisk drivkraft på sin sykkel, noe som gjøre det mye lettere å sykle opp bratta. Daniel, på sin side, holder seg til manuell utgave som krever store porsjoner muskelkraft når det går oppover.

– Litt juks, det der, med batterisykkel?

– Det vil jeg ikke si, jeg ser egentlig bare fordeler med elsykkel i denne sammenheng. Du kan komme mye lenger ut i terrenget, samtidig må du bruke egne krefter, men, klart, det avlaster jo veldig i bakkene. Og så er det altså utrolig gøy, og balansetrening får jeg jo uansett, poengterer han.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Luftseilas
De to er ikke vonde å be når vi ytrer ønske om fartsfylte bilder i de forskjellige delene av bakken. Hopp ut i løse lufta fra en jump gir luftseilas på flere meter for far og sønn. Og hver gang lander de støtt på hjulene. Det ser egentlig enkelt ut, men likevel skummelt for en som synes det er nok utfordring å sykle terrengsykkel i lysløypene.

– Det er ikke helt ufarlig, dette?

– Klart det er skadepotensiale, særlig knær, albuer og rygg er utsatt ved uhell. Derfor kler vi oss opp med beskyttelse for dette, og selvfølgelig er det påkrevet med hjelm, understreker de.

Artikkelen fortsetter under bildet.

På toppen av slalåmbakken er det en rekke stier som fører videre ut i terrenget, det er bare å velge vanskelighetsgrad.

Mange muligheter
– Rundt Kristiansand er det mye å velge i for de som vil ut i terrenget, vi sykler mye i G-trail løypa i Tveit (starter ved lysløypa på Dønnestad), i Baneheia med Bymarka, i Jegersberg og ved Kjærrane. Det fine er at det er noe for både nybegynnere og for viderekomne, forteller Gunnar.

– Er det en helårssport, dette?

– Ja, egentlig, men våren er nok den beste tiden, før løvet kommer, da ser du mer av terrenget, og så er det tørt i skogen. Nå på høsten kan det være skummelt med mye vått, steiner og røtter blir fort sleipe, så da må man være ekstra forsiktig.

– Vinter?

– Jeg har piggdekk til sykkelen, så, ja, det er fullt mulig å bedrive terrengsykling også når det er snø og is i løypene, påpeker Gunnar.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Etter flere opp-og nedturer i bakken for å få festet øyeblikkene til minnebrikken, bærer det ned til bilen som er utstyrt med sykkelstativ bak. Det gir mulighet for å oppdage stadig nye områder, også lengre vekk.

– Vi har vært på Canvas Gautefall hvor det er opparbeidet veldig flotte løyper. Mulighetene er bare så utrolig mange for oss som driver med denne sporten, forteller far og sønn som uten problemer har forsert generasjonskløften med terrengsykkel.