Forbigått av virkelighetens trusselbilde

Ved planlegging av vårens øvelser innså Heimevernet én ting; øvelsene deres var gått ut på dato. De var ikke lenger realistiske nok.

Forsvaret har rekvirert hele Agder som øvingsområde, og over 4200 soldater vil delta over tre uker når Agder og Rogaland heimevernsdistrikt 08 gjennomfører Norges nest største militærøvelse denne våren. Øvelsen har fått kodenavnet Jøssing.

– Navnet Jøssing stammer fra andre verdenskrig og Altmark operasjonen i Jøssingfjorden. Najonal Samling brukte Jøssing som skjellsord for Nordmenn som var vennlig innstilt overfor briter. Folk flest i Norge tok dette navnet til seg, og det ble fort et utrykk for gode nordmenn, forteller oberstløytnant for HV08, Øystein Nilsen

Øvelse Jøssing foregår også i Rogaland, og er i tillegg en del av øvelsen Joint Viking som foregår i Troms. Her øver 20 000 norske og allierte soldater på å forsvare landet.

– For at Forsvaret skal være i stand til å forsvare landet vårt, må vi øve jevnlig, forteller Nilsen.

Blir bråk og trafikk

Mellom 6. og 24.  mars vil feltøvelsen bli avholdt, hvor avdelingene vil trene på å løse oppdrag innenfor sine primærfunksjoner. Befolkningen må belage seg på militær trafikk på veiene. Løsammunisjon og lysraketter vil bli brukt og man kan påregne noe støy hele døgnet.

Heimevernet advarer mot potensialt lyssky aktiviteter som kan forekomme under dekke av HV-øvelsen.

– Øvelsen er koordinert med politiet, og HV-soldatene vil være lett gjenkjennelige i norske uniformer. Annen mistenkelig aktivitet skal varsles politiet, sier Øystein Nilsen.

Mange medvirkende instanser

I tillegg til Forsvaret vil mange aktører, som Politiet, statsforvaltere, Sivilforsvaret, Agder Energi, Bane Nor, Helse Stavanger, Sørlandet sykehus, Avinor, Kystverket, Sira-Kvina og mange kommuner være involvert.

Økt trusselbilde

Øvelsen er planlagt i over et år og har ingen direkte sammenheng med sikkerhetssituasjonen i Europa, påstås det. Likevel måtte trusselbildet i øvelsene oppjusteres.

– Vi startet planleggingen lenge før offensiven brøt ut i Ukraina, men på grunn av hvordan situasjonen har utviklet seg, måtte vi øke trusselbildet på øvelsen. Vi har blitt forbikjørt av virkeligheten. Det viktigste for meg er at øvelsen er relevant og at det vi trener på, er noe konkret vi kan få brukt for senere, informerer oberstløytnant Nilsen.

Fra slutten av april vil Heimevernet også stå for fagopplæring av ukrainske soldater. Opplæring vil inkludere medisinsk kurs, geværlagførerkurs og skarpskytterkurs. Lengden på kursene vil være fire uker. Heimevernet utlyser for tiden 12 stillinger for å håndtere dette.

Dette er i tråd med en økt satsning på Heimevernet fra Regjeringens side.

Styrker tidligere nedbemannede distrikter

I forsvarsbudsjettet for 2023 fikk Heimevernet 127 millioner kroner. Disse millionene skal nå brukes på å tolv nye tropper og økt beredskap. I løpet av 2023 vil antallet HV-soldater i områdestrukturen økes fra 37.000 til 37.500, som vil være klare til årlig trening i 2024. Det gjør at antall heimevernsområder som gjennomfører årlige øvelser nå er 80 prosent, som er en økning på ti prosent.

– Regjeringen har tidligere signalisert at de ønsker å styrke Heimevernet. Allerede økte bevilgninger og nå en økning av strukturen ser jeg som en oppfølging av de politiske målsettingene, skriver sjefen for Heimevernet, Elisabeth Gifstad Michelsen, til Forsvarets forum.

Heimevernet får også 15 millioner til kurs og kompetanseheving.
– HV-distriktene styrkes med personell med lokal tilknytning, og det er i stor grad de distriktene som tidligere har blitt nedbemannet som nå blir styrket.

Agder og Rogaland heimevernsdistrikt HV-08 blir styrket med fem av de 12 troppene som er planlagt, med 35-40 soldater hver, or å øke evnen til tilstedeværelse i de HV-områdene som er tynnest bemannet og som tidligere er rammet av nedbemanning.