På bekostning av sunn fornuft?

Pride-markeringen er over oss igjen. Toget gjennom Kristiansand var litt tammere enn i fjor, men bevegelsen setter et stadig større merke i byrom, med flagg, regnbuefargede overgangsfelt og benker med mere.

Det er helt greit. De som har vært systematisk undertrykt og diskriminert skal få lov til å markere sin frihet til å være som de er. Skeive har rett til å bli sett og hørt som alle andre, og det er godt vi minner hverandre på fortidens feil.

Om bedrifter vil kaste seg på trenden med å fremstille seg selv som progressive og inkluderende, ved å trykke regnbueflagget på produkter, og ansette inkluderingsansvarlige konsulenter, som skal manøvrere merkevaren gjennom en stadig mer uklar demografi, får være deres sak.

Identitetspolitikken presenterer likevel problemer.

Hvordan hjelper det folk å kommunisere med hverandre hvis alle skal få velge sine egne pronomen? Det vil bare øke terskelen for kontakt, hvis man er usikker på hvordan man skal titulere andre, spesielt om det er vanskelig å plassere andres kjønn.

Skattebetalernes penger blir brukt til å pådytte arbeidere i offentlig sektor kursing i «rosa kompetanse». Det snakkes om kjønnsinkongruens og kjønnsmangfold i samfunnet. Det er bare det at kjønnsmangfold ikke er forankret i biologien eller noe vitenskapelig.

Nå er det lettere å skifte kjønn enn navn hos Folkeregisteret. Hvordan vil det hjelpe folk å få kunne velge et tredje juridisk kjønn, basert på hvordan man føler seg? Hva hvis man føler seg annerledes i morgen?

Er det riktig at barnehagetanter skal få lov til å fortelle barna at de kan bestemme selv om de vil være gutt eller jente, eller noe imellom? Kjønnsidentitet, gruppetilhørighet og samhold er utrolig viktig i barns utvikling. Å forvirre dem ved å si at de kan bestemme sitt eget kjønn, vil kanskje skape en identitetskrise. De må først lære hva det innebærer å være gutt og jente, rent biologisk, kulturelt og historisk.

Det finnes eksempler på ungdommer som har gjennomgått kjønnsskifteoperasjon og senere angret på det. Disse har rett og slett ikke hatt tilstrekkelig livserfaring, eller et godt nok begrep om hva det forbindes med å være medlem av det andre kjønn, til å kunne ta et veloverveid valg.

Pride-bevegelsen vil ta definisjonsmakten omkring kjønn og seksualitet bort fra vitenskapen og gi den til folk å bedømme selv. Det vil kunne volde mer skade enn nytte, spesielt når det leder friske men lett påvirkelige unge mennesker til å gjennomgå irreversible operasjoner og behandlinger.

Dette er ikke et angrep på de skeive, men en bekymring for hva en utvidelse av denne identitetspolitikken kan føre til