Vardene på Herøya er tilbake
– Da har vi endelig fått varder igjen på Vardeheia på Herøya, sier Per Svein Liland og Dag Efjestad. Stort engasjement fra mange frivillige og bidragsytere betyr at de gamle vardene som med tiden ble borte, nå er erstattet av to nye og flotte varder. Lørdag 16. september inviteres alle som ønsker til å bli med på den høytidelige markeringen av at vardene nå er kommet på plass.
– Først av alt vil vi rette en stor takk til alle på Langenes som har bidratt med pengestøtte, takk til Repstad som hjalp med stein og takk til Søgne og Greipstad Sparebank for økonomisk støtte og til sist, tusen takk til de som har vært med på dugnad, sier Efjestad og Liland.
Artikkelen fortsetter under bildet.
En god gjeng har jobbet lenge for å få reist nye varder på Herøya. Jesper Langenes, Dag Efjestad, Arne Dag Langenes, Kurt Inge Langenes, murer Vidar Aas og Per Svein Liland har vært primus motor bak å få realisert et gammelt ønske om å få på plass nye varder på Herøya.
Startet i 2007
Selve prosjektet ble startet helt tilbake i 2007, egentlig.
– I 2008 fikk vi støtte fra Søgne Greipstad Sparebank samt at vi solgte «Vardebevis» til privatpersoner på Langenes, forteller Dag Efjestad.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Det ble sendt søknad til kommunen, daværende fylkesmann og kystverket. Endelig godkjenning kom først i 2010.
– Dessverre strandet prosjektet litt grunnet ulike årsaker, men Per Svein Liland og jeg selv fikk restartet prosjektet igjen i 2022. Etter forespørsel til Restad Anlegg fikk vi lov å plukke stein i Urdalen steinbrudd i Lillesand. De ordnet også bigbags og transport til Langenes. Vi brukte nesten alle midlene på å fly steinene ut med helikopter på høsten i fjor, forteller Efjestad.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Lang levetid
I våres la de grunnstenen og etter sommeren fikk de bygd opp vardene, nærmere bestemt søndag 27. august.
– Resten av midlene vil vi bruke en markering av at vardene endelig er tilbake igjen, og den markeringen finner sted lørdag den 16. september, sier Efjestad.
Har man båt selv, kan man tøffe ut og gå i land til markeringen som starter kl. 15.00. Har man ikke båt selv, men gjerne vil overvære markeringen, har den dyktige gjengen satt opp båttransport fra Søvika brygge på Langenes kl. 14.30.
Artikkelen fortsetter under bildet.
De gamle vardene på Herøya fikk en lang levetid, og ble brukt for å markere seilingsleden for handelsskip og fiskere. Vardene er beskrevet i Søgneboka fra 1822, og trolig er de såpass gamle at de ble reist en gang på 1700-tallet.
De ble litt mindre ettersom tiden gikk, da det var populært for noen å ta med seg steiner som vardene var bygget opp av, hjem. Vardene ble endelig revet i forbindelse med en fest på Herøya en gang på 1970-tallet.
Siden har Herøya ligget der i Langenes-skjærgården, men uten varder.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Dette er Herøya:
Herøya ble kjøpt av Staten v/Miljøverndepartementet i 1979. Den ligger rett ut for Nodenes på Langenes og er på cirka 424 mål. Midt på øya er det en privat eiendom på ca. 5 mål med fastboende. For øvrig er det ingen hytter eller tilrettelegging for allmennheten på øya.
Herøya ble for over 40 år siden et naturreservat og i en kongelig resolusjon fra 28. mars 1980, ble Herøya naturreservat fredet for å bevare livsmiljøet for plante- og dyrelivet i området, særlig ut fra hensynet til sjøfuglene og deres hekkeplasser. Naturreservatet som er på ca. 270 dekar, omfatter en stor del av del vestre del av Herøya og omliggende skjær og sjøarealer i en avstand av ca. 50 meter fra land.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Herøya ligger rett sør for Nodenes på Langenes, og det er ilandstigningsforbud i tida fra og med 15. april. til og med 15. juli.
Bakgrunnen for fredningen var å bevare livsmiljøet for plante- og dyrelivet i området, særlig ut ifra hensynet til sjøfuglene og deres hekkeplasser. I den kongelige resolusjonen fremkommer noen særlige bestemmelser:
- Vegetasjonen, herunder døde busker og trær, er fredet mot sakte og ødeleggelse som ikke følger av lovlig ferdsel eller tiltak.
- Nye plantearter og dyrearter må ikke innføres
- Pattedyr og fugler, herunder deres hi, bo, reir, egg og unger, er fredet mot enhver form skade, ødeleggelse og unødig forstyrrelse
- All jakt, fangst og bruk av skytevåpen er forbudt i tidsrommet fra og med 1. mars til og med 1. september
- Hunder må ikke slippes ut i reservatet i jaktforbudstiden
- Det må ikke foretas inngrep som kan endre de naturgitte forhold, herunder oppføring av bygninger, brygger, anlegg eller lignende innretninger, framføring av ledninger i luft, på eller i grunnen, uttak eller utfylling av masse, drenering, bruk av kjemiske bekjempningsmidler, forurensning og henleggelse av avfall.
- Camping, teltslagning og oppsetning av kamuflasjeinnretninger for fotografering er forbudt.
- I tiden fra og med 15. april til og med 15. juli er ilandstigning og all ferdsel i reservatet forbudt. I resten av året skal ferdselen foregå slik at plante- og dyrelivet minst mulig skades og forstyrres.