Kolonihagen blomstrer av kjærlighet
Kolonistene på Kongsgård har i sommerhalvåret inntatt sine egne private jordstykker. De grønne hagene bidrar til biologisk mangfold og drives på miljøvennlig og økologisk vis. Der blomstrer også kjærligheten.
Samboerparet Ann-Christin Sand og Terje Byholt er ivrige kolonister i Kongsgård kolonihager. Etter mange års vennskap ble de for fire år siden kjærester.
– Historien handler om ungkaren som aldri har vært gift – ingen barn, knapt holdt en hammer og kunne like godt luket bort peonene og latt skvallerkålen stå. Han som absolutt ville ha damen som sjelden sitter i ro og har tusen jern i ilden, sier Ann-Christin Sand.
Det fikk han etter mange års vennskap.
– Nå lager vi vårt lille paradis sammen slik at vi kan bli gamle der og nyte livet. Han fridde til meg i påsken, forteller en smilende Ann-Christin.
Kolonihagen er en frodig perle med nydelige velstelte hytter og parseller. 110 hager med tilhørende hytter. Størrelsen på parsellene varierer fra ca. 200 m2 til 400 m2. Samboerparet kjøpte kolonihagen sin i fjor for 260 tusen kroner. Her lever de det gode liv mesteparten av sommerhalvåret.
– Alle som har fast bosted i Kristiansand kommune kan sette seg på venteliste for kjøp av en kolonihageparsell. Jorda leier vi av Kristiansand kommune, men hyttene eier vi selv, sier Ann-Christin.
Hyttene
Hyttene har forskjellige utseende og størrelser, både nye og gamle. I hagen er det ingen standard regler for utformingen av hyttene, men klare regler for størrelsen og plassering på parsellen. Dagens norm er 15 m2 hytteareal. Det er ikke innlagt strøm.
Lang historie
Kolonihagen ble anlagt på Grim i 1910 og flyttet til Kongsgård allé under andre verdenskrig På den tiden hadde dyrking av parsellene stor betydning for familienes helse og økonomi. Hver kvadratmeter ble utnyttet til dyrking av grønnsaker, bær og frukt. Det var primært for dem av byens borgere som ikke hadde tilgang til egen hage. Siden det er kommunen som eier jorda, stilles det egne krav til vedlikehold av fellesområder, parseller og hytter, som man ikke finner i andre hyttegrender.
– Vi stortrives her i kolonihagen. Felles for alle er at parsellene er et uvurderlig rekreasjonsområde som gir oss muligheten til å stikke fingrene i jorda og få ting til å gro. Dagens kolonister har et litt annet forhold til parsellen sin. Noen bugner av grønnsaker, frukt og bær, mens andre utmerker seg med sitt blomsterflor, sier Terje Byholt.
Dyrker økologisk
Kolonihagebevegelsen begynte allerede i Romerriket. I Norge skiller kolonihagene seg fra parsellhagene ved at de førstnevnte har bebyggelse på parsellen. Hele området er gjerdet inn og befinner seg nederst i Kongsgård allé, på Lund. Hovedporten er åpen for publikum fra klokken 12:00-19:00 fra 1.mai til 31.august. Kolonihagens område omfatter et nytt og moderne toalettanlegg med dusjmuligheter og et stort forsamlingshus som brukes ved behov, hvilket leies til konfirmasjon, barnedåp, bryllup og andre anledninger som skal feires. Vaffel bua er åpen hver søndag fra klokken 12:00 til 16:00 i sommersesongen.
Stadig flere hager, parseller, kolonihager og balkonger dyrkes etter økologiske prinsipper. Når du velger å dyrke økologisk, tar du et skritt mot giftfri mat, bedre miljø og en mer bærekraftig livsstil.
Godt naboskap
På vår vandring gjennom hagen treffer vi Charlotte M Langli. Hun har vært kolonist her siden 2008 og berømmer det gode naboskapet.
– Det handler om rekreasjon og godt sosialt miljø. Når du er i kolonihagen er det ikke vanskelig å finne tema å snakke om, sier Charlotte.
Å ha en kolonihage er både et privilegium og en forpliktelse med ansvar for å holde egen hytte og parsell i orden.
– Vi er en park for byens befolkning, og området skal holde høy standard, avslutter Ann Christin.