Hva er en gammel by og hvorfor tiltrekkes menneskene gammelbyer?

Da jeg ble invitert som foredragsholder på Tribiennale i Mandal, med temaet «Vern via bruk», i regi av fylkeskommunen i 2011, fikk jeg spørsmålet «Hva er en gammel by og hvorfor tiltrekkes menneskene gammelbyer?»

Jeg husker jeg brukte hele min sykepleierfaglige forståelse av det helhetlige mennesket, i lys av de mange gamlebyene jeg hadde besøkt på innen- og utenlandsreiser. Hvorfor bukte befolkningen termen «gamleby» om en bydel, selv om de også hadde et egennavn? Hvor stort måtte et område være og hvor gammel måtte bygningene være, for å bruke gamleby-termen? Utallige arbeidsmøter siden da, har tankene rundt fenomenet «gamleby» utviklet seg, spesielt fordi alle gamlebyer både har noe som er felles og noe som er unikt for den enkelte by, men også fordi vi med prosjektet Kvartal V (Posebyhaven, Ekserserplassen samt Bentsens hus og hage), arbeider for å utvikle selve hjertet av vår gamleby, Posebyen.

Det som går igjen i alle spørre- og markedsundersøkelsene og interesse- og fagarbeidsgruppene er ord som: håndverksbakerier, vinbarer, kafeer, vakre og spennende blomster-, interiør- og nisjebutikker, håndverksbutikker og -verksteder, gallerier, spennende restauranter med lokal mat fra gårdene i Agder eller Norge, markeder, fontener, vakre skilt, vakkert og tidsriktig veidekke helst på ett plan, gater for gående og syklende, biler kun til boliger og næring, vakker belysning og så videre. I Poseby-sammenheng, blir spesielt brosteinsrennene og steinleggingen som viser innganger til bakgårder og vognskjul trukket frem i tillegg til selve bygningsmassen.

På Tribiennale i Mandal, var det en byutvikler som hadde jobbet nasjonalt og internasjonalt med temaet. Han fortalte at byer som ikke hadde gamlebyer, lagde seg gamlebyer og de som bare hadde deler av en gamleby, ferdigstilte disse etter gamle tegninger. Hvorfor gjorde de det? Hvordan kunne de prioritere å bruke så mye midler for å utvikle sin egen gamleby? Svaret lå i at det både lønnet seg rent fortjenestesmessig, i form av at byene i sin helhet ble mer attraktive. De fikk økt tilreising og turisme samt økt bo-attraktivitet og handel. Det ble også påvist at gamlebyer har helsemessige gevinster og at forskning viste at gamlebyer virker beroligende på folk, gav tilhørighet og lykkefølelse.

Disse, samt begreper som innovasjon og bærekraft har vist seg viktige gjennom de mange tverrfaglige workshops og tenketanker om Posebyen som attraktiv og familievennlig gamleby. På Wikipedia defineres en gamleby som «den eldste delen av en by. Gamlebyen kan også være kjent som byens historiske distrikt». Det er nettopp det historiske menneskene tiltrekkes. Våre røtter i kombinasjon med det estetisk vakre og interessante, noe vi kan nyte, være stolte av og vise frem. Selv om gamlebyen i Kristiansand er ganske annerledes enn for eksempel gamlebyen i Krakow, som ligger midt i byen, er Posebyen Kristiansands eldste bydel og dens historiske, uforløste potensial er stort. Når folket etterspør en helhetlig plan og strategi for gamlebyen, forventer Foreningen Posebyen at kommunen utvikle nettopp det, for Kristiansand og menneskene i den sitt beste.