– Vi må kunne dele veiene

«Syklistene bør holde seg på sykkelstiene». «Syklister tror de kan holde tritt med bilene». «De tar ikke hensyn til trafikkreglene». «De tror de er bedre enn bilistene og at de derfor har fortrinnsrett overalt».

Argumentene mot at syklistene skal få ferdes i bilveiene er mange.
Pendlerne som foretrekker sykkel framfor bil, er klar over hvilken risikosport det er å sykle i veibanen, blant morgengretne bilister med potensielt dårlig sikt og selv i tung trafikk.
Ett av argumentene for det er at sykkelveiene ofte er fulle av grus og småstein. Et annet argument er at sykkelbanen ofte er full av spaserende, gjerne med barnevogner, fordi sykkelfeltet ofte er kombinert med gangvei.

Bilistene er favorisert når nye veier anlegges, rett og slett for at folk skal komme kjapt frem og fordi de fleste bruker bil i kalde, regnvåte Norge. Det er ikke et incitament for å ta sykkelen fatt, på vei til jobb, at sykkelveiene er oppstykket og usammenhengende. Likevel; jo flere ferdende som velger sykkel fremfor bil, jo smidigere blir biltrafikken. Det er det mange bilister som glemmer.

For at alle skal komme frem like hele og tørre, hjelper det om alle bruker blinklys. Ja, syklister kan bli flinkere til å overholde trafikkreglene. De gjelder for syklistene også. Likevel er det mange bilister som ser ut til å overse syklistene helt.
Trafikken vil flyte lettere om bilistene kan indikere med blinklys hvor de skal, på samme måte som at syklister kan indikere med armen hvor de skal. Ulykker kan sågar avverges.

Mange ganger har jeg stått i et veikryss med en bil imot meg som ikke blinker med lysene. Dette har resultert at jeg har måttet stoppe opp og kanskje forårsaket irritasjon blant syklende som er rett bak meg. Mange bilister later også til å ikke kjenne reglene for signalisering i rundkjøringer, og enkelte glemmer simpelthen å blinke der også.

–

Denne lederen stod på trykk i november.